Du er her: Hovudsida  >  Påbygging  >  Påbygging  >  8 (Næringsutvikling i Noreg)   >  Arbeidsoppgåver  >  Kjeldeoppgåve
   
  8. NÆRINGSUTVIKLING I NOREG
 
Arbeidsoppgåver
 
Test deg sjølv
 
Portrett
 
Lysbiletepresentasjon
 

Laug

Les om laug i læreboka og privilegiebrevet under og svar på spørsmåla.

A Kva oppgåver hadde ein bartskjerar?
B Kva kan årsakene vere til at innhaldet i §1 er som det er?
C Kva kravdest for å bli bartskjerar?
D Kva fortel privilegiebrevet om den plassen kvinnene hadde i laugssystemet?
E Korleis forklarer du at eit laug kunne gi slike reglar og dømme folk til straff i form av bøter?


Kjelde: Artiklar eller privilegium for bartskjerarar i Bergen, 1672 (utdrag)

Artikler eller privilegier for bartskjærere i kjøpstaden Bergen.
Kan bare forandres av bartskjærerlauget.
22. oktober 1672

§1. Heretter skal det være 9 vel erfarne bartskjærere i Bergen, og ingen bartskjærer fra fremmed land som kommer hit med kvinner og barn, skal tas inn i borgerskapet og bevilges å utføre (bartskjærer)kunsten, uten at en av de 9 mestre enten godvillig eller mot betaling oppgir sin plass for ham.

§2. Heretter skal ingen tas inn i bartskjærerembetet før han har sitt ektebrev og sitt lærebrev og har reist utenlands og forsøkt seg på samme kunst, med riktig bevis for at han har oppført seg skikkelig og ærlig. Og når han er kjent for en god og dugelig mester i embetet av stadsmedico i Bergen, de eldste embetsmesterne og samtlige amtsbrødre, skal han gjøre sitt mesterstykke og få sitt borgerskap, og ikke før dette er etterkommet sette opp noe verksted. Gjør han dette, blir han straffet med 10 riksdaler om dagen for hver dag han har utført kunsten.

§4. Når noen av mesterne dør og etterlater seg kone og barn, skal hun og hennes farløse barn ha rett til å bruke embetet og beholde svennene så lenge hun forblir i enkestand og skikker seg ærlig og vel. Og når hun dør, skal laugs- eller embetsfrihet tilhøre ett av hennes barn eller neste arvinger.

§5. Finnes det noen mesters eller bartskjærers enke som i hemmelighet lokker til seg eller fester en annen svenn eller dreng, da skal hun bøte med 10 riksdaler og dessuten miste den svenn eller dreng som hun hadde lokket til seg.

§11. Om noen fusker og enten hemmelig eller åpent forbinder eller heler noe sår eller skade, skal den, mann eller kvinne, ingen unntatt, bøte 12 riksdaler hver gang.

§12. Badstumennene skal alene bli ved deres badstue og koppsetting og ikke gjøre noe som er bartskjærernes kunst; barbering, årelating, forbinding og kurering av pasienter. De må heller ikke henge ut bekken eller bartskjærerskilt.

Frå Edvard Bull. Nordmenn før oss. Tanum Norli 1980

Ordforklaringar:
bartskjærer: ein som dreiv med barbering, årelating, forbinding av sår og anna kurering av ein del sjukdommar
embete: her: handverk
ektebrev: attest for å vere fødd i ekteskap
lærebrev: attest for å ha gjennomgått læretid
stedsmedico: bylegen
amtsbrødre: kollegaer
koppsetting: blodtapping frå pasienten ved hjelp av ein slags sugekoppar. Mindre blod blei tappa enn ved årelating
årelating: blodtapping som ein meinte ville reinse kroppen
bekkenet: merket til bartskjerarane