Du er her: Hovedsiden  >  Påbygging  >  Påbygging  >  28 (Kina)   >  Arbeidsoppgaver  >  Kildeoppgave  >  Kina etter Mao
   
  28. KINA
 
Arbeidsoppgaver
 
Kart
 
Portrett
 
Lysbildepresentasjon
 

Kina etter Mao

A Les kilde 1. Hva var bakgrunnen for det som hendte på Den himmelske freds plass 4. juni 1989? Hvordan forholdt kinesiske myndigheter seg til hendelsen?
B Hva forteller kildene om Kinas utvikling etter Mao?


Kilde 1: Blodbadet på Den himmelske freds plass

Natt til 4. juni 1989 blir Beijing skueplass for et blodig drama. Stridsvogner, pansrede personellkjøretøyer og lastebiler med titusener av soldater fra Folkets frigjøringshær brøyter seg vei gjennom folkemassene på Den himmelske freds plass. Skuddsalvene braker. Noen steder skyter soldatene seg vei. Mange hundre mennesker faller for kulene.

I flere uker har hundretusener av studenter og andre unge holdt den veldige plassen besatt. Demokrati for Kina er et av kravene ders. I mellomtiden er 200 000 soldater fra hele Kina sendt til Beijing. Om kvelden 3. juni kommer ordren om væpnet aksjon. Den gjennomføres uten skånsel. Panservognene ruller frem, og elitesoldater stormer Den himmelske freds plass for å knuse demokratibevegelsen. De blodigste sammenstøtene skjer utenfor selve plassen, og hvor mange dødsofre sammenstøtene faktisk krever, blir aldri kjent. Kineserne forsøker å tåkelegge dramaet som utspiller seg, og sykehusjournalene brennes eller konfiskeres. Det hevdes at bare 38 mennesker, de fleste av dem soldater, blir drept i sammenstøtene. De fleste uavhengige kilder mener det dreier seg om flere hundre dødsofre, kanskje over tusen. Tusenvis blir såret.

Etter massakren innledes en klappjakt på studentledere og opposisjonelle over hele Kina. Flere tusen blir arrestert og siktet for kontrarevolusjonær virksomhet. Et ukjent antall henrettes etter summariske retterganger. Massakren gir støtet til en ny politisk situasjon. Reformistene i partiet trenges tilbake, og maoistene får igjen overtaket. De fleste landene i Vesten «fryser» forbindelsene med Kina i avsky over brutalitetene.

Fra Århundrets hvem hva hvor, Schibsted 1999



Kilde 2: Kinas økonomiske vekst

Ved sin død etterlater Deng Xiaoping seg en nasjon som har vært igjennom en økonomisk revolusjon. Den har ført til at Kina med sine ca. 1250 millioner mennesker i dag har verdens tredje største og raskest voksende økonomi.
En kjempe som før lå slumrende, viser nå sine økonomiske muskler. I 1980 satte Deng en firedobling av BNP som det store fremtidsmålet for år 2000. Målet ble nådd allerede i 1995.

Andre økonomiske milepæler: Utenrikshandelen passerer i år 300 milliarder dollar – opp fra 20 milliarder da Deng overtok. Kina har nå en valutabeholdning som er blant de største i verden: 105 milliarder dollar. Utenlandske investeringer er steget fra ca. 0,3 milliarder dollar i 1980 til nesten 40 milliarder. – Når Deng hyldes av et samlet borgerskap verden over, skyldes det at borgerskapet ikke er interessert i demokrati, men i stedet er sultent på det enorme eksportmarked Kina er (…).

Fra Aftenposten faktaservice nr. 7 96/97: ”Kina foran nye utfordringer” (kilde: Gunnar Filseth, Aftenposten og NTB-AP)


Kilde 3: Kinas første taikonaut

Kina sendte (15.10.2003) opp det første bemannede romfartøy i landets historie. En halv time etter utskytingen meldte romfareren Yang Liwei at alt var normalt. (…) Oppskytingen ble dekket av kinesisk TV, som likevel ventet noen minutter til det var klart at oppskytingen var vellykket før den ble vist på landets skjermer. (…) Romkapselen Shenzou har astronauten Yang Liwei (38), eller taikonauten som kineserne kaller ham, om bord. Mannen er oberstløytnant og jagerflyger i Folkets frigjøringshær. (…) Romfartøyet er basert på teknologien til den russisk Sojuz-kapselen, som først ble benyttet for 36 år siden, men som siden er modernisert, blant annet med sofistikert datateknologi. Kineserne selv insisterer på de har utviklet teknologien selv.

Det var Mao Zedong som lanserte Kinas romprogram i 1958, men landet havnet raskt langt etter Russland og USA i romkappløpet som fulgte. USA ble i 1969 det første landet som sendte en mann til månen. Kinas president Hu Jintao og hans forgjenger Jiang Zemin pustet nytt liv inn i det kinesiske romprogrammet i 1992, men forberedelsene har vært gjort i dypeste hemmelighet, og har kostet milliarder av dollar.

Fra NTB: ” Kinas første bemannede romfartøy” 16.10.2003