Du er her: Hovedsiden  >  Nyere historie  >  Nyere historie  >  3 (Veier til selvstendighet for Norge)   >  Til læreren  >  Faglig tilleggsstoff  >  Straffemetoder i Norge
   
  3. VEIER TIL SELVSTENDIGHET FOR NORGE
 
Arbeidsoppgaver
 
Test deg selv
 
Portrett
 
Lydbok
 
Til læreren
 

Straffemetoder i Norge

Pisking
Den som ble dømt til kakstryking, ble bundet til en stake på et sted der det var mye folk, for eksempel på torget i en by, og pisket offentleg. Piskingen kunne være hard nok å bære, men det var ikke alltid at straffen besto av mange piskeslag. Det verste var nok skammrn, det å bli offentlig pisket. Vi kjenner denne straffemetoden i Norgr fra 1300-tallet, og metoden ble også brukt på 1700-tallet. I Rosendal i Hardanger levde på midten av 1700-tallet en tiggerkvinne som fødte tre barn med tre ulike fedre uten å vere gift med noen av dem. For det ble hun dømt til «at stryges till Kagen med 3de Riis og 3de Slag af hvert Riis». Det var en straff som særlig ble brukt mot kvinner som ble dømt for utukt.

Gapestokk
Gapestokkar fantes både på torget i byene og utenfor kirker på landsbygda. På Maihaugen i Lillehammer kan en se en gapestokk som sto utenfor Lom stavkirke. Folk kunne bli dømt til gapestokken for flere forhold, men denne straffen ble særlig brukt mot kvinner som ble funnet skyldige i utukt. Gapestokk ble på 1700-tallet brukt som subsidiær straff for bøter – det vil si at den som hadde penger, slapp unna gapestokken.

Fengsel
Ole Pedersen Høiland var fra Bjelland i Vest-Agder. Alt i konfirmasjonsalderen kom han inn på forbryterbanen, og i likhet med Gjest Bårdsen (1791–1849) var han en kjent og fryktet, men også beundret, stortyv i første delen av 1800-tallet. Han ble arrestert og fengslet, men greidde å rømme hele 11 ganger. Hver gang han kom på frifot, gjorde han nye og mer oppsiktsvekkende tyverier. Mest kjent er innbruddet hans i Norges Bank i Kristiania i 1836. Der fikk han med seg 64 000 spesidaler. Han endte livet ved å henge seg i fengselscellen.