Du er her: Hovedsiden  >  Nyere historie  >  Nyere historie  >  8 (Det moderne Norge blir til)   >  Til læreren  >  Faglig tilleggsstoff  >  Landbruksmaskiner
   
  8. DET MODERNE NORGE BLIR TIL
 
Arbeidsoppgaver
 
Test deg selv
 
Kart og grafer
 
Portrett
 
Lydbok
 
Til læreren
 

Landbruksmaskiner

Jordbruket har vært helt avhengig av den arbeidskraften mennesket representerer helt opp til vår tid. Fra de eldste tider har mennesket utviklet redskaper som ljåer og sigder, spader og ploger og rokker og vevstoler. Men av disse redskapene var det bare bak plogene en kunne bruke annen kraft enn den menneskelige. Men denne redskapsbruken kaller vi ikke mekanisering. Mekanisering er når en utvikler redskaper eller maskiner som drives av en annen energikilde enn mennesker og dyrs arbeidskraft, og som utfører mange manns arbeid på kort tid.

Slåmaskiner
Fra omkring 1850 får vi den første industrialiseringen i Norge, og ikke lenge etter begynner mekaniseringen av jordbruket. Denne første mekaniseringen var svært begrenset, og det var først omkring 1900 bruk av maskiner i jordbruket skjøt fart. Den første landbruksmaskinen som kom til Norge var slåmaskinen. Den var jo ikke en maskin i egentlig forstand. Den hadde ikke noen form for motor, og ble trukket av hester eller okser. Den første slåmaskinen kom omkring 1870, og allerede i 1872 var det 200 slåmaskiner i landet. Og fem år seinere ble de første norskproduserte slåmaskinene laget. I 1907 var del hele 49 000 slåmaskiner i Norge.

Bare den som har stått bak en langorv en hel dag, vet hvilken arbeidsbesparelse slåmaskinen representerte. Her kunne en snakke om mer enn 12 manns styrke. Det var en sammenheng mellom innføring av slåmaskiner og utskiftingen av jorda. Det ene fremmet det andre. Maskindrift og teigblanding gikk ikke godt sammen. Men mange smågårder i Norge har så bratte jorder at ljåen fortsatt måtte brukes.

Treskemaskiner
Kornet måtte fortsatt skjæres for hånd. Skurtreskerne ligger et stykke fram i tida. Den første skurtreskeren kom til Norge i 1939. Men også tresking av korn er et hardt arbeid. De første treskemaskinene ble drevet med håndkraft, men de var for små for store kornprodusenter. I 1853 kom de første dampdrevne treskeverket, eller lokomobilen som den ble kalt, til landet. Disse treskemaskinene var så store og kostbare at ofte gikk flere bønder sammen om å kjøpe dem. De gikk sammen i det som ble kalt treskelag.

Traktorer
I 1908 kom Norges første traktor til Dønna i Nordland. Det var godseier Isach J. Coldevin på det store Dønnesgodset i Nordland som kjøpte den inn. Han hadde landbruksutdannelse fra Landbrukshøgskolen i Ås og var opptatt av å modernisering av jordbruket. Han åpnet også et meieri og en planteskole for distriktet. Denne moderniseringen krevde mye kapital, og i 1911 gikk han konkurs, og godset ble oppløst.