Du er her: Hovedsiden  >  Nyere historie  >  Nyere historie  >  8 (Det moderne Norge blir til)   >  Til læreren  >  Faglig tilleggsstoff  >  Arbeidsfolk og arbeidskamp
   
  8. DET MODERNE NORGE BLIR TIL
 
Arbeidsoppgaver
 
Test deg selv
 
Kart og grafer
 
Portrett
 
Lydbok
 
Til læreren
 

Arbeidsfolk og arbeidskamp

Småindustri ved elver og fossefall
Det var det vi vil kalle småindustri i dag, som ble etablert i Norge fra 1850-tallet. Fabrikkene var små, og produksjonsrommene var mørke og støvete. Det var svært mange kvinner som arbeidet i tekstilindustrien. Barn og kvinner ble regnet som dyktigere til å arbeide ved de intrikate spinne- og vevemaskinene. Vevstolene ble ikke ble drevet av damp eller elektrisitet, men av et system av vasshjul og drivreimer. Derfor måtte disse tekstilfabrikkene ligge like ved fossene.

Arbeiderne organiserer seg
På 1800-tallet var de norske industriområdene små, og den enkelte fabrikk hadde få ansatte sammenlignet med land som Storbritannia og Tyskland. Små og få fabrikker gjorde at vi ikke hadde den store konsentrasjonen av arbeidere som i det store industrilandene. Dette regner mange med var en av grunnene til at norske arbeidere begynte å organisere seg nokså seint. Det var først på 1870-tallet vi fikk de første fagforeningene, noe som ble sterkt motarbeidet av fabrikkeierne. De ville forholde seg til hver enkelt arbeider, ikke en sterk fagforening som kunne stille trusler om streik og andre aksjoner bak kravene sine. Men de som eide og drev fabrikkene, var på vikende front. Flere og flere yrkesgrupper organiserte seg. Det ble lagt stor vekt på at fagforeningsfanene skulle være vakre, noe arbeiderne kunne være stolte å gå bak.

Krav om redukjon av arbeidsdagen
Arbeidsdagene var lange, før 1915 gjerne 12 timers arbeidsdag. Å arbeide 12 timer kunne være en større belastning enn mange tålte. Særlig for kvinner som i tillegg hadde husarbeid å utføre hjemme, var arbeidsbelastningen svært stor. Så da arbeiderne begynte å organisere seg på slutten av 1800-tallet, var reduksjon av arbeidsdagen et av de første og viktigste kravene. Kravene nådde fram etter år med krav og demonstrasjoner. I 1915 ble 10-timers dagen og allerede i 1919 8-timers arbeidsdag lovfestet.