Du er her: Hovedsiden  >  Nyere historie  >  Nyere historie  >  9 (Kommunikasjon og kultur i Norge)   >  Til læreren  >  Faglig tilleggsstoff  >  Kamp mot umoral
   
  9. KOMMUNIKASJON OG KULTUR I NORGE
 
Arbeidsoppgaver
 
Test deg selv
 
Kart
 
Portrett
 
Lydbok
 
Til læreren
 

Kamp mot umoral

Nattefrieri
Skikken med nattefrieri var vanlig utover landsbygda. Særlig populært var det å besøke jenter som var budeier på setrene. Siden skikken kunne føre til seksuelt samvær mellom ugifte, fordømte kirken denne folkelige skikken, særlig etter at pietismen gjorde seg gjeldende på 1700-tallet. Det er likevel lite trolig at kirkens fordømmelse hadde særlig virkning. Norges første samfunnsforsker, Eilert Sundt (1817–1875), som reiste rundt i landet og undersøkte skikker og sedvaner utover bygdene, skriver at skikken med nattefrieri var utbredt på midten av 1800-tallet.

Barn hører ekteskapet til
Det var ikke uvanlig at barn ble født før foreldrene var blitt gift. Blant vanlige folk ble det ikke regnet som en stor ulykke, bare de to giftet seg. Men fødte en kvinne barn uten å bli gift etterpå, var det en situasjon som både ble fordømt og som var vanskelig. Var hun i tjeneste, måtte hun gjerne gå fra tjenesten, og en ugift mor hadde store problemer med å forsørge seg og barnet sitt. Seksuell omgang utenom ekteskapet har alltid blitt fordømt av kirken, og var dessuten straffbart etter loven. På 1600- og 1700-tallet ble staten og kirken i større grad en offentlig oppdrager enn før, og tallet på sedelighetssaker økte. Sakene gjaldt stort sett seksuell omgang og barnefødsler utenfor ekteskap.

Dans er synd
Både pietismen og de religiøse vekkelsesbevegelsene på 1800-tallet stilte seg negativt til mye av det som var en del av den folkelige tradisjonen. Det gjaldt også folkemusikk og dansetilstelninger. Fela ble for eksempel kalt djevelens instrument, og lokkende feletoner som oppfordret til dans, forførte ungdommen til villskap og erotikk.

Fri brenning av brennevin ble forbudt
Alkoholforbruket var høyt på 1600- og 1700-tallet, både i by og bygd. Og da det i 1816 ble fri adgang til å framstille brennevin av poteter, økte brennevinsforbruket kraftig. I 1840 var det 1387 brennevinsbrennerier i Norge. Så sterk var økningen at det kom en reaksjon. Det ble dannet måteholdsforeninger i 1830-årene, og i 1845 ble den første totalavholdsforeningen dannet. Også myndighetene endret alkoholpolitikken. I 1848 ble det vedtatt en lov som opphevet retten til fri brenning av brennevin, og tallet på brennerier sank til 40 i 1850.