Du er her: Hovedsiden  >  Nyere historie  >  Nyere historie  >  9 (Kommunikasjon og kultur i Norge)   >  Til læreren  >  Faglig tilleggsstoff  >  Kampen mot fylla
   
  9. KOMMUNIKASJON OG KULTUR I NORGE
 
Arbeidsoppgaver
 
Test deg selv
 
Kart
 
Portrett
 
Lydbok
 
Til læreren
 

Kampen mot fylla

Fylla som kulturelt problem
Skoleverket la vekt på å oppdra elevene til sunnhet, fordi alkoholen var nedbrytende for kroppen og hemmet læring og utvikling. Bedehusfolket mente at alkoholen var Djevelens hjelper, fordi mennesker i alkoholrus kunne gjøre ting som alvorlige kristne regnet som synd.

Frilynte ungdomslag
I de mange nye frilynte ungdomslagene som ble stiftet fra 1870-årene og utover, var det noen som gikk inn for måtehold, og andre som kjempet for totalavhold. Målet til disse foreningene var å fremme norsk kultur og tradisjon i kultiverte og moderne former, som en motvekt til det gamle samfunnet, der fyllefester hadde slagsmål som viktigste underholdning. Moderne unge mennesker skulle få kjennskap til kulturarven og sikkerhet på dansegolvet – dermed ville de få den selvtilliten som de ukultiverte måtte drikke seg til. I idrettslagene stod gamle norske idretter som skihopp og langrenn, skøyteløp og skyting sentralt. Moderne gutter skulle kjekke seg med dristige svev i skibakken, ikke ved å rave rundt med flaska.

Fylla som sosialt problem
Arbeiderbevegelsens kamp mot fylla var sosial og politisk. Bygdefylla var for det meste en fest- og høytidsfyll, ved at selvforsynte folk brygget og brente til høytidene. Men i byene og ved industri- og anleggsmiljøene dominerte en mer jevn hverdags- og helårsfyll. Skulle arbeiderne kunne kjempe for høyere lønn og for utvidede rettigheter og skikkelige arbeidsforhold, var kampen mot hverdagsfylla derfor viktig. Arbeidere som skulle stille krav, forhandle og få respekt for arbeidet sitt, måtte være edrue. Politisk makt krevde at en hadde folkeskikk og disiplin – en kunne ikke ligge under for flaska. Men ikke alle fagorganiserte var like konsekvente.

Fyll og familieliv passer ikke sammen
Kvinneorganisasjonenes kamp mot alkoholen var sosial. Det var menn som drakk mest, oftest og tettest. Men problemene som fulgte med – aggresjon, voldsbruk, sosial nød og manglende vilje til ansvar – gikk sterkest utover kvinner og barn. I det patriarkalske samfunnsmønsteret skapte denne situasjonen store problemer. For mange kvinner var alkoholen et hinder for familielivet, og en årsak til at barna manglet det nødvendigste. Et vanlig råd til unge kvinner var: Pass på at du får en mann som ikke drikker!

Fyll og arbeid passer ikke sammen
Alkoholen var også problematisk i det moderne arbeids- og yrkesmønsteret. Å passe maskiner, føre tog eller dampbåt, undervise, telegrafere, ekspedere i butikk eller holde en tidsplan var ikke lett å gjøre i beruset tilstand, og det var heller ikke akseptabelt. I det gamle samfunnet var redskapene enklere, og gården, håndverket og et sesongbetont mangesysleri var det vanligste. Da hadde ikke alkoholen vært like ødeleggende for folk i arbeidet.