Du er her: Hovudsida  >  Nyare historie  >  Nyare historie  >  9 (Kommunikasjon og kultur i Noreg)   >  Arbeidsoppgåver  >  Kjeldeoppgåve
   
  9. KOMMUNIKASJON OG KULTUR I NOREG
 
Arbeidsoppgåver
 
Test deg sjølv
 
Kart
 
Portrett
 
Lydbok
 
Til læraren
 

Jernbanen

A Kva reiskapar blei brukte til jernbaneutbygginga?
B Kven var arbeidarane?
C Kva konsekvensar fekk jernbaneutbygginga for lokalsamfunna der stasjonen kom?
D Kva er årsakene til denne utviklinga? Bruk læreboka eller gjer eit søk på Internett for å finne svar på spørsmålet.

Kjelde 1: Jernbaneutbygging

Ein mann, fødd i 1894 på Toten, fortel om arbeidet med å byggje ut jernbanen:

Jernbanelinjen ble stukket på tre forskjellige steder over eiendommen før det endelige leie ble valgt. Men så en dag kom en hel hærskare med trillebører og spader og noen dager senere en liten hær av karer som begynte å grave ut og planere. Vi som var vant med de gamle landeveier med bakke opp og bakke ned, syntes det var fælt å legge så meget arbeide på en vei for å gjøre den helt jevn og plan. Redskapen var hakke, spade og trillebør, og på lange fyllinger ble hest og kjerre satt inn. Alt arbeide var akkord med betaling pr. kubikkmeter, og det måtte henges i alt hva evner og krefter kunne holde for å tjene godt.

Bygda fikk et helt annet billede etter at anlegget begynte. De gamle ferdselsårer skulle bort, og nye sentraler vokste opp i nærheten av lina som det kaltes. Skysstasjoner, butikker og meierier som før hadde ligget sentralt i grenda, ble nå langt utenfor trafikken og måtte flytte. Bygda fikk liksom et annet ansikt. (…) Det vokste opp sentra ved alle jernbanestasjoner, hvor det ble kjøpmenn, hoteller og alle mulige forretninger. Det ble en riktig blomstringstid for bygda. De aller fleste som arbeidet på anlegget, var utenbygds og fremmede karer som hadde vært med på lignende arbeid før, fordi det trengtes en god del erfaring til arbeidet for ikke å gå trett. Det var mange som talte svensk, disse kalte seg rallarer og var riktig solide arbeidere. Fem av dem bodde hos oss den sommeren, og det var ikke stusselig å være i samme hus som disse. Hver lørdag tok de en god rus, men mandag gikk arbeidet like godt. (…)

Da alle hauger og hele terrenget var jevnet mest mulig utover, kom endelig grustoget som skulle gruse linjen og legge skinner. Det var første gang at så mange på Toten så et tog, og de syntes det var voldsomme, svære greier. Dette gikk forholdsvis fort for seg, og så kom den store dagen da vi kunne kjøpe billett og kjøre like til Gjøvik med toget. Alle mennesker så lyst på framtida og øynet bare rosenrøde skyer i horisonten.

Frå Oppland i manns minne, Det Norske Samlaget, 1972.