Du er her: Hovedsiden  >  Nyere historie  >  Nyere historie  >  11 (Den store krigen)   >  Arbeidsoppgaver  >  Kildeoppgave
   
  11. DEN STORE KRIGEN
 
Arbeidsoppgaver
 
Test deg selv
 
Kart
 
Portrett
 
Lydbok
 
Til læreren
 

Beretninger fra skyttergravene

Mange skrev ned sine opplevelser under krigen; soldatene ved fronten, sykepleierne som stelte de sårede, kvinnene som sendte sine sønner og menn ut i krigen. De skrev dagbøker og brev, og memoarer i årene etter krigen. Nedenfor kan du lese to slike øyenvitneskildringer fra fronten.

A Hva forteller tekstene om forholdene ved fronten?
B Hvor pålitelige er disse tekstene som historiske kilder? Søk gjerne etter forfatterne på Internett.


Kilde 1: Fritz Kreisler, offiser i den østerrikske hæren

Russerne hadde etterlatt mange døde på slagmarken, og i piggtrådsperringene som våre menn hadde laget for å hindre deres fremrykking, lå kroppene deres i hauger oppå hverandre, nesten som de skulle vært høysåter. Vi kunne se de små Røde kors-lagene på slagmarkene klatre over de groteske gravhaugene, mens de forsøkte å skille de skadde fra de døde for å gi dem førstehjelp. Entusiasmen forsvant brått i møte med dette synet. (…) Nattens stillhet ble bare avbrutt av lav stønning fra de sårede. Lyden var grusom i sin forferdelige monotoni. (…) Det er underlig hvor fort enhver form for luksus, kultur, raffinement, faktisk alle behagelige aspekter ved tilværelsen, som man hadde ansett som en vesentlig del av sitt liv, blir glemt og ikke engang savnet. Århundrene renner av en, og en blir et urtidsmenneske, en huleboer, på utrolig kort tid. Jeg gikk i enogtyve dager uten å ta av meg klærne, sov på vått gress eller i leire, eller i sumpen (…) Ingenting plager en. (…) En tannbørste var utenkelig. Vi spiste instinktivt, når vi hadde mat, med hendene. (…) Vi så alle ut som lurvete, magre ulver, et resultat av å leve på nærmest ingenting. Jeg husker at jeg en gang gikk uten mat i mer enn tre dager (…) og mange ganger måtte vi slikke duggen fra gresset i mangel på vann. En viss villskap stiger opp i en, en total likegyldighet til alt unntatt din plikt til å slåss. Du spiser en skorpe brød, og en mann blir skutt i hjel ved siden av deg i skyttergraven. Du ser rolig på ham et øyeblikk og fortsetter å spise brødet. Hvorfor ikke? Det er ingenting å gjøre? Til slutt snakker du om din egen død med like lite opphisselse som om det var en lunsjavtale. Det er ingenting igjen i dine tanker annet enn det faktum at horder av menn, som du tilhører, slåss mot andre horder, og din side må vinne.

Fra Fritz Kreisler. Four Weeks in the Trenches. Houghton Mifflin Company, 1915. Hentet fra nettstedet Humanities and Social Science Online, 2003 (oversatt av forfatterne).


Kilde 2: Malcom Grow, amerikaner som tjente som militærlege i den russiske hæren

Idet Metia og jeg nærmet oss skyttergravene så jeg foran meg noe som så ut til å være en hvirvlende tåkesky som rullet ned mot oss. Den var bare omtrent femti fot (= 15 meter) høy og beveget seg sakte, som om den fløt over bakken med en buktende bevegelse.

Jeg forstod umiddelbart hva det var og skrek til Metia at han måtte ta på gassmasken, mens jeg gikk i gang med å ta på min egen. Hvis du puster inn gassen, er det vanligvis dødelig. Jeg hadde bare såvidt fått masken på plass da jeg ble omringet av den gule dampen, og jeg hørte et grusomt skrik og en voldsom hosting (…) Jeg snudde meg og så Metia på bakken. Han vred seg som en hodeløs høne. Jeg løp tilbake til ham og prøvde å løfte ham fra bakken og ut av gassen, men det var for sent. (…) Han hadde ikke fått på seg masken (…) Dusinvis av menn lå rundt omkring på bunnen av skyttergravene. De fleste var døde, men noen få var fortsatt ved å bli kvalt og pustet med skrekkelige rallende gisp. Da jeg lyste på deres fordreide ansikter, så jeg at det kom grønn-hvit fråde fra munnen på dem. Med hjelp av mine overordnede begynte vi å dra de stakkars vrakene ut av hullene der de hadde omkommet som rotter i en felle.

Fra Dr Malcolm Grow. Surgeon Grow. Frederick A. Stokes Company Publishers, 1918. Hentet fra nettstedet til Universitetet i Kansas, 2003 (oversatt av forfatterne).