Du er her: Hovedsiden  >  Nyere historie  >  Nyere historie  >  15 (Fascismen og nazismen)   >  Arbeidsoppgaver  >  Kildeoppgave
   
  15. FASCISMEN OG NAZISMEN
 
Arbeidsoppgaver
 
Test deg selv
 
Kart
 
Portrett
 
Lydbok
 
Til læreren
 

Mussolini om fascismen

A Hva forteller leksikonartikkelen av Mussolini om fascismen?
B Hva slags menneskesyn gir Mussolini uttrykk for?
C Hva slags samfunns- og historiesyn gir Mussolini uttrykk for? Kapittel 3 i Arbeidsportal kan være til hjelp.
D Vurder kildens pålitelighet og nytte.

Kilde: Mussolini om fascismen

Benito Mussolini (1883–1945) gikk i løpet av sitt liv over fra å være sosialist til å bli leder for en ny politisk bevegelse kalt «fascismen». Mussolini kom til makten etter «marsjen mot Roma» i 1922, og ble utpekt til statsminister av kong Victor Emmanuel. I 1932 skrev Mussolini (med hjelp av Giovanni Gentile) et oppslag for/til det italienske leksika (eng. the Italian Encyclopedia) om/på definisjonen av fascisme.

Fascismen, jo mer den overveier og observerer framtiden og utviklingen av menneskeheten løsrevet fra bevegelsens politiske overveielser, tror verken på muligheten for eller nytten av evigvarende fred. (…) Krig alene bringer all menneskelig energi opp til dets høyeste spenning og gir de som har mot til å møte den nobelhet/edelhet/adelskapets merke. Alle andre rettsaker/domstoler er substitutter, som aldri virkelig setter menn i en posisjon der de må ta den store avgjørelsen – valget mellom liv og død. (…)

Fascisten aksepterer livet og elsker det, er ukjent med og foraktfull overfor selvmord, han forstår snarere livet som plikt og kamp og erobring, men fremfor alt for andre – de som er til stede og de som er langt unna, de samtidige og de som vil komme etter. (…)

Fascismen er det totalt motsatte av marxistisk sosialisme, den materialistiske forståelse som sier at menneskehetens historie kan bli forklart ganske enkelt gjennom interessekonflikter mellom ulike sosiale grupper og ved forandring og utvikling av produksjonsmidler/teknologi. (…) Fascismen tror, nå og alltid, på hellighet og heroisme/heltedåd; det vil si på handlinger som ikke er påvirket/bestemt av noe økonomisk motiv, direkte eller indirekte. (…) Og fremfor alt avviser/forkaster fascisme at klasse-krig kan være den viktigste kraft i omformingen av samfunnet. (…)

Fascismen motarbeider hele det sammensatte systemet av demokratisk ideologi, (…) enten det er i dets teoretiske premisser eller dets praktiske anvendelse. Fascismen forkaster/avviser at flertallet, på grunn av det simple faktum at det er flertallet, kan styre menneskers samfunn, (…) og den bekrefter at den uforanderlige, fordelaktige og fruktbare ulikhet som kjennetegner menneskeheten, aldri kan bli varig utjevnet bare gjennom en mekaniske prosess som stemmerett. (…)

Fascisme mener at selv om 1800-tallet var hundreåret for sosialsime, liberalisme og demokrati, følger det ikke nødvendigvis at det tyvende århundre også må bli det. (…) det kan snarere forventes at dette vil bli et århundre for/av autoritet (…) et århundre av/for fascisme. For hvis det nittende århundre var individualismens hundreår, kan en forvente at dette vil bli kollektivismens hundreår og dermed statens hundreår. (…)

Grunnlaget for fascismen er forståelsen av staten, dens karakter, dens plikter, og dens mål. (…) den fascistiske stat er seg selv bevisst og har selv en vilje og en personlighet – således kan den kalles den «etiske» staten. (…)

Den fascistiske staten organiserer nasjonen, men etterlater en tilstrekkelig margin av individuell frihet (…) for fascismen er imperiets vekst, det vil si nasjonens ekspansjon, et grunnleggende uttrykk for vitalitet, og det motsatte er et tegn på forfall. (…) Fascismen er den doktrinen som er best egnet til å representere tendensene og aspirasjonene til (…) det italienske folk, som reiser seg igjen etter mange hundreår med fornedrelse og fremmed/utenlandsk trelldom/slaveri. Men imperier krever disiplin, samordning av alle krefter/styrker og en dypfølt forståelse av plikt og offer; dette faktum forklarer mange aspekter av det praktiske arbeidet til regimet, karakteren til mange krefter i Staten, og de nødvendigvis alvorlige midler som må tas i bruk mot de som motsetter seg denne spontane og uunngåelige bevegelse i Italia i det tyvende århundre, og vil motsette seg det ved å erindre det nittende århundres utslitte ideologi (…)

Fra Benito Mussolini: «What is Fascism», 1932, etter nettstedet Modern History Sourcebook, 1999 (oversatt av forfatterne).