Du er her: Hovedsiden  >  Nyere historie  >  Nyere historie  >  16 (Kriser og klassekamp i Norge)   >  Til læreren  >  Faglig tilleggsstoff  >  Fritid i ulike livsverdener
   
  16. KRISER OG KLASSEKAMP I NORGE
 
Arbeidsoppgaver
 
Test deg selv
 
Grafer
 
Portrett
 
Lydbok
 
Til læreren
 

Fritid i ulike livsverdener

Åttetimersdagen fra 1918 og to ukers ferie fra 1936 gav de fleste mer fritid. Folk som var i arbeid, fikk etter hvert økt levestandard, og dermed var det flere som hadde råd til å reise på ferie eller til å bruke penger på fritidsaktiviteter. Men de politiske splittelsene i tida preget også lokalsamfunn, hverdagsliv og fritid. Forskjeller mellom kjønnene ble dessuten markert sterkere enn før. Hvilke utslag fikk disse tendensene for mennesker i mellomkrigstida?

Massekultur og massekommunikasjon
1896–1913: De første levende bilder i Norge. Alle kan vise film.
1905: Landet får kongefamilie. Ukebladene øker i opplag.
1913: Statens filmtilsyn opprettet, kommunal kinodrift, aldersgrenser på kino.
1918: Stortinget vedtar åttetimersdagen. De fleste får mer fritid.
1924: Arbeiderbevegelsen danner Arbeidernes Idrettsforbund (AIF).
1920-tallet: Folkelesningen øker sterkt når hjemmene får elektrisk lys.
1920-tallet: Stadig flere kjønnsdelte skoleklasser. Kjønnsskillene øker.
1933: NRK blir opprettet som statsbedrift og får monopol på radiosendinger.
1936: Idrettsforliket. Landsforbundet og AIF enige.
1936: Ny arbeidervernlov og en ekstra ferieuke.
1939: 120 000 lastebiler, 3432 busstrekninger og stadig flere sykler i Norge.

Ideologier møttes i en volleyballkamp
Sommeren 1937 ble det spilt en volleyballkamp i Åmli, som er en liten sørøstlandsk innlandsbygd. På den ene siden av nettet stod medlemmer av arbeideridrettslaget i bygda. På den andre stod medlemmer av ungdomslaget i nabobygda. Men kampen måtte raskt avblåses, da det ble klart at lagene var svært uenige om hvordan spillet faktisk var – hvordan ballen skulle slås, hva som var tillatt og hvordan poengene skulle telles. Ungdommen i mellomkrigstida hadde levd i ulike verdener.

Ungguttene fra nabobygda hadde lært spillet av to som tidligere hadde vært med i Bondeungdomslaget i Oslo. Der hadde de lært det av medlemmer som var kommet hjem fra USA, og som hadde vært med i KFUM-bevegelsen der. Reglene hadde de oversatt fra amerikansk, og de kalte spillet skotball. Bondeungdomslaget drev med skotball fordi spillet fikk folk i godt humør, og alle kunne delta. Det var helst unge menn som spilte.

Arbeideridrettslagene i Norge hadde derimot lært volleyball i Sovjetunionen under Spartakiaden, det kommunistiske alternativet til De olympiske leker. Kommunister i alle land satset på volleyball fordi dette spillet, med hele laget samlet på den ene siden av nettet og få soloprestasjoner, gjorde folk til gode «kamerater». De mente dessuten at ballvekslingen trente folket, også kvinnene, i kommunistisk teori og klassekamp. De fleste arbeideridrettslagene hadde lært spillet av representanter fra et større arbeideridrettslag på propagandatur til arbeiderbygdene utover landet. Reglene var oversatt fra russisk, og de kalte spillet nettball. De så helst at dette spillet var forbeholdt kvinner, fordi andre idretter for alle i praksis var forbeholdt menn. Men i Åmli spilte begge kjønn.

Volleyball var med andre ord blitt til to helt ulike spill, tilpasset to svært ulike kulturer. Slik var det ute i verden, og slik var det også i Norge.

Den mislykkede volleyballkampen viser oss fem framtredende trekk ved mellomkrigstida: Kultur og ideer ble spredt over landegrensene. Folk fikk mer fritid og ønsket noe engasjerende å fylle den med. Idretten ble et massefenomen gjennom økt vekt på folkehelse. Fysiske kjønnsforskjeller ble understreket spesielt sterkt. Og sist, men ikke minst: Det var stor avstand og ideologiske motsetninger mellom ulike livsverdener. Arbeiderbevegelsen dannet i særlig grad sine egne foreninger som alternativ til de «borgerlige» foreningene – arbeiderbevegelen hadde ikke bare egne idrettslag, men også egne sangkor, orkestre, teatergrupper, lesesirkler og avholdslag.