Du er her: Hovedsiden  >  Nyere historie  >  Nyere historie  >  16 (Kriser og klassekamp i Norge)   >  Til læreren  >  Faglig tilleggsstoff  >  Populærkulturen ble populær
   
  16. KRISER OG KLASSEKAMP I NORGE
 
Arbeidsoppgaver
 
Test deg selv
 
Grafer
 
Portrett
 
Lydbok
 
Til læreren
 

Populærkulturen ble populær

De som var unge og voksne i mellomkrigstida, var de første generasjonene der hele familien hadde gått på skole i sju år og kunne lese rimelig bra. De var oppvokst med litt lesestoff i hjemmet, og de oppmuntret barna til å lese i fritida. Langt flere unge enn før søkte også videre utdanning. Tallet var femdoblet fra 1875, og andelen av jenter i utdanning var blitt mye høyere, særlig blant dem som tok middelskolen, lærerskolen eller handelsskolen. I sykepleierskoler og husmorskoler var det bare kvinner. Den mest populære utdanningsveien blant menn var underoffisersskolen.

Bøker av alle slag
Når folk nå fikk mer fritid og elektrisk lys eller gode parafinlamper, kunne de bruke kveldstida til å lese. De aller fleste store norske forfatterne fikk utgitt sine samlede verker i løpet av 1920-årene. Denne tida var også høydepunktet for arbeiderdikterne, som i romaner, noveller, dikt og skuespill skildret livet i arbeiderklassen, småkårsfolks erfaringer og urettferdighetene i samfunnet. Et eget Arbeidernes leksikon kom også, i flere bind. Utgiverne ønsket å bryte det borgerlige herredømmet over kunnskapen og over makten til å definere ord, begreper og hendelser.

Nå oppstod det et stort marked for billig populærlitteratur. Det var ikke minst eksotiske, sentimentale og gruoppvekkende fortellinger som var på moten. Blant populære titler finner vi Blant ville folk i Afrika, Vampyren, De fædrelandsløses ø og Mordet i rutebilen.

Det ble også lest mye barne- og ungdomslitteratur. Disse bøkene preget en generasjons ideer om mannlighet og kvinnelighet. Kameratskap, offervilje og heltemot var viktig i guttebøkene, mens et muntert sinn og et «smukt og kvinnelig» ytre var viktig i ungpikebøkene. Et typisk trekk som viser moderniseringen, var at handlingen ikke foregikk i tradisjonelle familier og hverdagsliv, men at vekten lå på personenes egne valg. Hovedpersonene var gjerne borte fra familien – på ferie, på kostskole, på hybel, i sin første jobb i byen, på ekspedisjon, eller de hadde rømt hjemmefra.

Underholdningsmagasiner
Det norske samfunnet var bildefattig fram til omkring 1905, men i mellomkrigstida ble bilder en del av hverdagen for mange. Da den nye kongefamilien kom til Norge i 1905, og da kongeparet ble kronet året etter, ble disse hendelsene tidenes første bildemediebegivenheter i Norge, med pressefotografer og filmkameraer som stod oppstilt i rekke for å få de beste bildene. Fra da av steg salget av ukeblader, som nådde store høyder i mellomkrigstida. Kongestoffet solgte stort. Det gjorde også bilder av andre berømtheter, luftfotografier av norske byer, serier, forbrukerstoff og kryssord. Bladene gav stoff til drømmer, identifikasjoner og trøst i en grå hverdag. Jo dypere krisene i samfunnet var, desto muntrere ble tonen i ukebladene. Ukebladstoffet skulle være lett, det skulle bekrefte tanker som folk flest hadde, og tilby underholdning som fortrengte virkeligheten.

Arbeiderbevegelsen etablerte sitt eget «underholdningsmagasin for det arbeidende folk». Her var stoffet annerledes. Arbeidermagasinet skulle ikke fortrenge virkeligheten, men skildre den og kritisere ulikheter og makthavere. Bladet inneholdt arbeiderdikt, fortsettelsesserier av sosialistiske eller radikale forfattere, oppslag om politiske temaer og spalter med seksualopplysning.

Filmen fenget og forandret
De første levende bildene ble vist i Norge i 1890-årene og var en stor sensasjon. Fra 1905 og framover oppstod det tallrike små kinolokaler rundt i byene. Virkemidlene i filmene kunne være voldsomme: I løpet av kinoåret 1910 kunne publikum se 97 mord, 45 prostituerte, 22 bortførelser, 25 berusede personer og 51 ekteskapsbrudd på lerretet. De fleste i kinosalen var barn, dernest ungdom fra arbeiderklassen. Kino var relativt billig og krevde ikke «dannede» klær eller store forkunnskaper.

Lærerorganisasjoner, sedelighetsforeninger og avisskribenter reagerte på de farer og fristelser kinoen utsatte de unge for, og krevde sensur av moralsk skadelige filmer, fjerning av sterke scener og innføring av aldersgrenser. I 1913 ble Statens filmkontroll opprettet for å oppfylle slike krav. Det ble også innført kommunal konsesjon på kinodrift. De fleste byer og større tettsteder hadde fått kommunal kino rundt 1920, og kinobesøket nådde nye høyder.

Eksotiske filmer
Også de første norske filmene fra 1920-årene fokuserte på det eksotiske. Det ble laget bonderomantiske filmer som «Synnøve Solbakken» og «Til Sæters» eller melodramaer om litt «halvville» folk, som «Fante-Anne» og «Viddenes folk». Et tidstypisk trekk var at det ble laget egne arbeiderfilmer, av regissører som ville skildre arbeiderklassens liv og kår. Mange av disse filmene var basert på forfatteren Oskar Braatens skuespill og romaner, og handlingen var lagt til østkanten i Oslo. Film ble også brukt til propaganda. Kinoen nådde mange. Kvinner fra arbeiderstrøkene på østkanten, altså de med minst fritid og minst penger, utgjorde nå det store flertallet blant kinopublikummet i Oslo.

De utenlandske filmene kom fra mange land, men mot slutten av 1920-årene fikk den pengesterke filmindustrien i Hollywood i USA en dominerende rolle. Disse filmene preget moter, språk, forestillinger, verdier, smak og væremåte – ja, til og med hvordan unge par kysset hverandre.

Flere varer og raskere trender
I mellomkrigstida kom de første trekkene av framtidas varesamfunn til syne. Et nytt forbruksområde var fritida. Med mer fritid og bedre råd skaffet flere seg egne fritidsklær, sportsutstyr og turutstyr som ski, beksømstøvler, ryggsekker, anorakker og nikkers med strikkestrømper til. Ekspertene dukket også opp, i reklametekster som: «Ni av ti tannleger anbefaler ...».

Stadig bedre kommunikasjoner
Kommunikasjonene ble stadig bedre. Tallet på telefonapparater hadde økt fra 50 000 i 1914 til 270 000 i 1940. I 1920 var det 9000 biler her i landet. I 1939 var det 120 000. De fleste var lastebiler, men transporterte også folk på lasteplanet. Vanlig kjørefart lå rundt 10–20 km/t. Rutebilstrekningene hadde økt fra to i 1908 til 3 432 i 1940.

Syklene ble bedre og billigere, og i 1930-årene var det stadig flere som fikk råd til et slikt framkomstmiddel. Sykkelen gav ikke minst ungdommen en helt ny bevegelsesfrihet. De unge kunne delta mer i fritidsaktiviteter og komme seg på lengre søndagsturer og ferieturer.

Ideer, kunnskaper og trender ble nå spredt mye raskere og nådde mange flere enn før. Grammofonen ble stadig mer utbredt, og fra grammofonplater lærte folk både å synge, spille, danse og uttale ord på andre språk. Sanger som tidligere bare var overført fra munn til øre, ble nå massekommunisert, utenfor skolens, kirkens eller familiens kontroll, og de ble slagere.
Med grammofonen kom også den moderne pardansen ut til folket – en nyskapning importert fra USA, som forandret selskapslivet og ungdomskulturen. Jazzen kom, en musikkform som skapte den nye frie og rytmiske musikken. I Arbeiderpartiets ungdomsorganisasjon var det mange som var skeptiske. Tidlig i 1920-årene foreslo sentrale tillitsvalgte at det skulle være forbud mot dans på alle partifester, fordi dansen sløvet klassekampen.

Radioen samler oppmerksomheten
I 1920-årene begynte private selskaper å kringkaste radioprogrammer over lokale sendere. Stortinget mente imidlertid at staten burde sørge for et riksdekkende radiotilbud til alle, og i 1933 ble derfor Norsk Rikskringkasting, NRK, opprettet som radiomonopol. Med NRK kom det sendenett over hele landet, og nytte og folkeopplysning ble viktige sider ved programtilbudet i radio.

Mot slutten av 1930-årene økte salget av radioapparater enormt, og over halvparten av husstandene hadde en radio i 1940. For første gang kunne de fleste i landet rette oppmerksomheten mot det samme samtidig. Radioen satte en felles dagsorden og bandt folk sammen.

Kulturutviklingen i mellomkrigstida hadde vært tosidig. Folk hadde levd i ulike verdener, delt etter klasse, kjønn og politisk ståsted. Men det var også kulturtrekk som samlet – slike samlende kulturtrekk var moderne nasjonale ideer, men også radioen, leseferdighetene og friluftslivet, forbruket og helterollene og kvinnebildene fra film og populærlitteratur. Disse kulturtrekkene preget mennesker og samfunn i den neste historiske fasen.