Du er her: Hovudsida  >  Nyare historie  >  Nyare historie  >  16 (Kriser og klassekamp i Noreg)   >  Arbeidsoppgåver  >  Kjeldeoppgåve
   
  16. KRISER OG KLASSEKAMP I NOREG
 
Arbeidsoppgåver
 
Test deg sjølv
 
Grafar
 
Portrett
 
Lydbok
 
Til læraren
 

Krisetider

A Kva inntrykk gir augevitneskildringane av korleis det var å leve i Noreg på 1920- og 30-talet?
B Forklar den siste setninga i kjelde 1.
C Korleis stemmer opplysningane i kjeldene med den situasjonen som læreboka skildrar?
D Kva var årsakene til den situasjonen som blir skildra i kjeldene?


Kjelde 1: Lite arbeid å få

Ein mann fortel:

Frå 1925 og i mange år gjekk vi her i bygda ein stor ungdomsflokk utan fast arbeid. Ingen hadde bruk for oss. Og i desse åra fekk eg merke mykje hån og spott fordi vi var fattige. Alle ungdomane gjekk for lut og kaldt vatn. Det vart ein del småjobbar. Slåttekar om sumaren. Og vi braut jord. Hardt slit og lite pengar. Eg og ein kamerat tok oss ein akkord med jordbryting. Og betalinga var avtala. Vi arbeidde hardt. Då vi var ferdige og skulle få betalinga, fekk vi oss eit sjokk. Han som hadde leigt oss, sa om lag slik: «Nei, gutar, de kan ikkje få det som var avtala, for de brukte så lita tid med arbeidet.» Vi var altfor smålåtne og kua, så vi fann oss i uretten. Men vi knytta neven i bukselomma og var kommunistar nokre dagar.

Frå Sogn og Fjordane i nær fortid, Det Norske Samlaget, 1986.


Kjelde 2: Tvangsauksjonar

Ein mann fortel:

Det var så mange personlige tragedier en møtte i de åra, at det er nesten vondt å rippe opp i det nå som vi er blitt forunt å oppleve velstands-Norge. La meg dvele litt ved minner fra 20-åras økonomiske realiteter. Da var det ennå alminnelig at lensmannen, eller helst betjenten, stod på kirkebakken etter gudstjenesten søndag formiddag og leste opp tvangsauksjonsutlysninger over kuer og hester som det var tatt pant i. Som regel var grunnlaget for utpantingen manglende innbetaling av skatt. Det var imidlertid sjelden det kom til offentlig auksjon, pengene ble stablet på beina på ett eller annet vis. Jeg kan ikke minnes at det har vært tvangsauksjoner i stor stil i bygda vår.

Frå Vestfold og Østfold i nær fortid, Det Norske Samlaget 1985


Kjelde 3: Kvardagsliv

Ei kvinne fortel:

Jeg giftet meg i 30-åra med en arbeidsvant og kjekk gutt. Vi fikk leid kjøkken og stue et sted, og jeg hadde spart sammen til seks håndklær, fire laken, fire store putevar, ett ullteppe og det nødvendigste kjøkkenutstyr. Gubben hadde vært på auksjon og kjøpt et kjøkkenbord, to taburetter, et rundt bord og fire pinnestoler, et skatoll med skjenk og en sengebolk med madrass og puter. (…) Vi fikk vår første sønn samme året. Det var ingen kurs om svangerskap og fødsel på den tiden. Jeg fødte hjemme, og det var grusomme timer. Jeg hadde sydd små skjorter og trøyer med blondekanter. (…) Vi fikk en appelsinkasse som vi satte ben på og malte blå. Det ble en fin barneseng. Vår andre gutt som kom året etter, arvet den.

Ei anna kvinne fortel:

Selv om både bruksting og stoffer var billige, var det stor mangel på slike ting i en vanlig arbeiderfamilie. Ta for eksempel stentøy. Det var 45 øre for en kopp med skål og 50 øre for en tallerken, og det var mange som ikke hadde råd til å fornye sitt dekketøy, eller kjøpe til etter hvert som familien økte. Det ble dekket med hankeløse kaffekopper. (…) Det er vanskelig å forstå dette i dag, men det faktiske forhold var at folk flest ikke hadde penger. De få kronene en kunne skaffe, gikk til mat og til renter på lån for å holde tvangsauksjoner unna livet.

Ei tredje kvinne fortel:

Min yngste bror Laurits fikk sterk sukkersyke i 1933 da han var 19 år. Det var i de aller verste kriseåra, og som de fleste andre stod han ikke i sykekassen. Det var bare de som hadde arbeid, som gjorde det, for arbeidsgiverne hadde plikt til å melde de ansatte inn. (…) Laurits ble liggende på sykehus i flere måneder, og mor og far fikk en voldsom regning. Insulinen var også veldig dyr. Det var harde tider, og det var bare å klore og streve sammen så en kunne berge livet.

Frå Hedmark i nær fortid, Det Norske Samlaget, 1987.