Du er her: Hovedsiden  >  Nyere historie  >  Nyere historie  >  20 (En todelt verden)   >  Til læreren  >  Faglig tilleggsstoff  >  Popkultur og ungdomsopprør
   
  20. EN TODELT VERDEN
 
Arbeidsoppgaver
 
Test deg selv
 
Kart
 
Portrett
 
Lydbok
 
Til læreren
 

Popkultur og ungdomsopprør

Kritikken av «The American Way of Life»
I 1960-årene begynte kritikken av «The American Way of Life» å komme mer fram i mediene, ikke bare som en kritikk av økonomi og politikk, men av den amerikanske sivilisasjonen. Marilyn Monroe hadde blitt oppfattet nærmest som et ikon, et kraftig symbol for verdier som den amerikanske underholdningsindustrien tjente penger på, men hun døde en tragisk død 36 år gammel. Bildekunstneren Andy Warhol utnyttet symbolposisjonen hennes i bilder. Den som ser på bildene, vet ikke om det er en hyllest av filmidolet og den populærindustrien som skapte henne, eller det motsatte. Kanskje er det begge deler.

Popkunst
Warhol skapte sammen med andre en retning innenfor amerikansk kunst som blir kalt popart eller popkunst. Kunstnerne tok kjente fenomener fra amerikansk dagligliv eller fra underholdningslivet, for eksempel en rute fra en kjent tegneserie, som de forstørret eller mangfoldiggjorde og stilte ut som kunst. De fokuserte på det typisk amerikanske.

Et bilde fra 1962 av Andy Warhol heter «200 suppebokser» og er en naturtro gjengivelse av det kjente amerikanske firmaet Campbells tomatsuppebokser. Vi ser her at det kan være en forbindelse mellom popkunst og politikk. Plakaten er laget av en cubansk plakatkunstner i 2001, men ideen kunne ha kommet allerede i 1960-årene, i den delen av det amerikanske ungdomsmiljøet som da ble sterkt politisert.

«Sex and drugs and rock ‘n roll» – og politikk
«Sex and drugs and rock ‘n roll» er blitt et begrep knyttet til rockemusikken. Uttrykket stammer fra tittelen på en låt av den engelske rockegruppa Ian Dury & The Blockheads. Den andre rockebølgen som kom i 1960-årene, med grupper som The Beatles og The Rolling Stones, kom samtidig med at hippiekulturen vokste fram i USA og spredte seg til Europa. Hippiekulturen avviste de tradisjonelle amerikanske verdiene og protesterte mot krigen i Vietnam. «Make love, not war» var deres viktigste slagord.

Men i jakten på alternative livsformer og opplevelser ble det brukt forbudte stoffer som hasj og LSD. Det utvidet bevisstheten, sa mange. Denne stoffkulturen var nær knyttet til rockemusikken. Flere av de største amerikanske rockemusikerne døde av narkotikabruk. Vi kan nevne Janis Joplin, Jimi Hendrix og Jim Morrison. Men ungdommens opprør i USA og Vest-Europa gikk mer og mer over til også å bli et politisk opprør, der protest mot krigen i Vietnam og solidaritet med den fattige verden var viktig.

Hvem vant – populærindustrien eller ungdomsopprøret?
I dag er de fremste symbolene på amerikansk kultur, Coca Cola og McDonald‘s-hamburgere, til salgs over hele verden. Men det protesteres også mot disse verdensomspennende firmaene. Mange mener de forurenser og driver rovdrift på ressurser.