Du er her: Hovedsiden  >  Nyere historie  >  Nyere historie  >  21 (Etterkrigstid og sosialdemokratisk orden i Norge)   >  Arbeidsoppgaver  >  Kildeoppgave
   
  21. ETTERKRIGSTID OG SOSIALDEMOKRATISK ORDEN I NORGE
 
Arbeidsoppgaver
 
Test deg selv
 
Grafer
 
Portrett
 
Lydbok
 
Til læreren
 

Norge og Sovjetunionen

A Hva er baseerklæringen?
B Hva kan årsakene være til at Norge måtte forvisse Sovjetunionen om at den norske regjeringen «aldri vil medvirke til en politikk som har aggressive formål»?
C Hvordan beskrives forholdet mellom Norge og Sovjetunionen?
D Hva forteller kildene om norsk utenrikspolitikk?
E Hvilke problemer medførte Koreakrigen for norsk basepolitikk?
F Hvorfor har Norge holdt fast på basepolitikken?
G Vurder kilde 1 ut fra kildegranskingsskjemaet på side 8 i Arbeidsportal.


Kilde 1: Den norske baseerklæringen 1949

Den 29. januar 1949 advarte Sovjetunionen i en note mot norsk tilslutning til NATO. Det norske svaret inneholdt blant annet den såkalte baseerklæringen. I de norske selvpålagte restriksjonene gikk det blant annet fram at Norge ikke ville tillate fast stasjonering av utenlandske tropper eller atomvåpen på norsk jord i fredstid. Fra den norske regjerings svar til Sovjetunionen av 5. mars 1949:

Den norske regjering ber sovjetregjeringen være forvisset om at Norge aldri vil medvirke til en politikk som har aggressive formål. Den vil aldri tillate at norsk område blir brukt i en slik politisk tjeneste. Den norske regjering vil ikke tiltre noen overenskomst med andre stater som innebærer forpliktelser for Norge til å åpne baser for fremmede makters stridskrefter på norsk territorium så lenge Norge ikke er angrepet eller utsatt for trusler om angrep.
Norge og Russland har levet fredelig ved siden av hverandre som granneland i uminnelige tider og den norske regjering er forvisset om at Sovjet-Samveldets regjering kjenner vårt lands ubrutte tradisjoner i arbeidet for fred og våre ønsker om å stå i et vennskapelig forhold til alle fredselskende folk (...)

Den norske regjering har gjennomgått Sovjet-Samveldets regjerings siste erklæring med oppriktig vilje til å forstå og til å komme i møte ønsket om at det må herske klarhet i naboforholdet mellom de to land. Det ønsker derfor å gjenta på den mest kategoriske måte at den hverken vil medvirke til en politikk som har aggressive formål eller åpne baser for fremmede makters stridskrefter på norsk territorium så lenge Norge ikke er angrepet eller utsatt for trusler om angrep.

Den ønsker videre å fastslå at vurderingen av om det foreligger trusler om angrep mot vårt land ikke i noe tilfelle vil bygge på løse og provokatoriske rykter. Bare kjensgjerninger skal danne grunnlaget for avgjørelsen av hvilke skritt som bør tas til landets forsvar, og det er selvsagt den norske regjerings egen vurdering det her er tale om.

Hentet fra nettstedet Den norske Atlanterhavskomité, 2003.


Kilde 2: Problemer med baseerklæringen?

Bare ved ett tilfelle ble det seriøst overveid å oppgi basepolitikken, nemlig i 1951–52 i forbindelse med opprustningen under inntrykk av Koreakrigen. NATO foreslo da å stasjonere en amerikansk flyving (ca. 75 fly) på Torp eller Jarlsberg. Dette opplegget ville kreve utplassering av et større antall flygere og bakkemannskaper, rundt 3 000 amerikanere i alt. Det ble argumentert med at Norge gjennom dette kunne få mer forsvar for hver krone, at forsvarsberedskapen ville styrkes, og at sikkerhetsgarantien kunne bli mer troverdig. Regjeringen Oscar Torp var åpen for å godta tilbudet, men et tverrpolitisk parlamentarisk flertall sa nei i 1952. Mot-argumentene var de tradisjonelle: Forholdet til Sovjetunionen ville tilspisses, Finlands og Sveriges stilling ville bli mer utsatt og den skjøre indrepolitiske enigheten om utenrikspolitikken kunne opphøre. Kort tid etterpå avviste den danske regjeringen et liknende amerikansk tilbud om stasjonering av amerikanske fly. Alternativet til fredstidsstasjonering skulle bli en utbygging av baseskjeletter og installasjoner, slik at allierte styrker kunne føres inn på kort varsel.

Fra Rolf Tamnes og Knut Einar Eriksen: Norge og NATO under den kalde krigen, 1999 (hentet fra nettstedet Den norske Atlanterhavskomité, 2003).