Du er her: Hovudsida  >  Nyare historie  >  Nyare historie  >  21 (Etterkrigstid og sosialdemokratisk orden i Noreg)   >  Arbeidsoppgåver  >  Kjeldeoppgåve
   
  21. ETTERKRIGSTID OG SOSIALDEMOKRATISK ORDEN I NOREG
 
Arbeidsoppgåver
 
Test deg sjølv
 
Grafar
 
Portrett
 
Lydbok
 
Til læraren
 

Noreg og Sovjetunionen

A Kva er basefråsegna?
B Kva kan årsakene vere til at Noreg måtte overtyde Sovjetunionen om at den norske regjeringa «aldri vil medverke til ein politikk som har aggressive formål»?
C Korleis blir forholdet mellom Noreg og Sovjetunionen skildra?
D Kva fortel kjeldene om norsk utanrikspolitikk?
E Kva problem førte Koreakrigen til for norsk basepolitikk?
F Kvifor har Noreg halde fast på basepolitikken?
G Vurder kjelde 1 ut frå kjeldegranskingsskjemaet på side 8 i Arbeidsportal.


Kjelde 1: Den norske basefråsegna 1949

Den 29. januar 1949 åtvara Sovjetunionen i ei note mot norsk tilslutning til NATO. Det norske svaret inneheldt mellom anna den såkalla basefråsegna. I dei norske sjølvpålagde restriksjonane gjekk det mellom anna fram at Noreg ikkje ville tillate fast stasjonering av utanlandske troppar eller atomvåpen på norsk jord i fredstid. Frå svaret frå den norske regjeringa til Sovjetunionen 5. mars 1949:

Den norske regjering ber sovjetregjeringen være forvisset om at Norge aldri vil medvirke til en politikk som har aggressive formål. Den vil aldri tillate at norsk område blir brukt i en slik politisk tjeneste. Den norske regjering vil ikke tiltre noen overenskomst med andre stater som innebærer forpliktelser for Norge til å åpne baser for fremmede makters stridskrefter på norsk territorium så lenge Norge ikke er angrepet eller utsatt for trusler om angrep.

Norge og Russland har levet fredelig ved siden av hverandre som granneland i uminnelige tider og den norske regjering er forvisset om at Sovjet-Samveldets regjering kjenner vårt lands ubrutte tradisjoner i arbeidet for fred og våre ønsker om å stå i et vennskapelig forhold til alle fredselskende folk (...)

Den norske regjering har gjennomgått Sovjet-Samveldets regjerings siste erklæring med oppriktig vilje til å forstå og til å komme i møte ønsket om at det må herske klarhet i naboforholdet mellom de to land. Den ønsker derfor å gjenta på den mest kategoriske måte at den hverken vil medvirke til en politikk som har aggressive formål eller åpne baser for fremmede makters stridskrefter på norsk territorium så lenge Norge ikke er angrepet eller utsatt for trusler om angrep.

Den ønsker videre å fastslå at vurderingen av om det foreligger trusler om angrep mot vårt land ikke i noe tilfelle vil bygge på løse og provokatoriske rykter. Bare kjensgjerninger skal danne grunnlaget for avgjørelsen av hvilke skritt som bør tas til landets forsvar, og det er selvsagt den norske regjerings egen vurdering det her er tale om.

Henta frå nettstaden Den norske Atlanterhavskomité, 2003.


Kjelde 2: Problem med basefråsegna?

Bare ved ett tilfelle ble det seriøst overveid å oppgi basepolitikken, nemlig i 1951–52 i forbindelse med opprustningen under inntrykk av Koreakrigen. NATO foreslo da å stasjonere en amerikansk flyving (ca. 75 fly) på Torp eller Jarlsberg. Dette opplegget ville kreve utplassering av et større antall flygere og bakkemannskaper, rundt 3 000 amerikanere i alt. Det ble argumentert med at Norge gjennom dette kunne få mer forsvar for hver krone, at forsvarsberedskapen ville styrkes, og at sikkerhetsgarantien kunne bli mer troverdig. Regjeringen Oscar Torp var åpen for å godta tilbudet, men et tverrpolitisk parlamentarisk flertall sa nei i 1952. Mot-argumentene var de tradisjonelle: Forholdet til Sovjetunionen ville tilspisses, Finlands og Sveriges stilling ville bli mer utsatt og den skjøre indrepolitiske enigheten om utenrikspolitikken kunne opphøre. Kort tid etterpå avviste den danske regjeringen et liknende amerikansk tilbud om stasjonering av amerikanske fly. Alternativet til fredstidsstasjonering skulle bli en utbygging av baseskjeletter og installasjoner, slik at allierte styrker kunne føres inn på kort varsel.

Frå Rolf Tamnes og Knut Einar Eriksen: Norge og NATO under den kalde krigen, 1999 (henta frå nettstaden Den norske Atlanterhavskomité, 2003).