Du er her: Hovedsiden  >  Nyere historie  >  Nyere historie  >  22 (Vekstkritikk og norsk oljeeventyr)   >  Til læreren  >  Faglig tilleggsstoff  >  Alta-aksjoner
   
  22. VEKSTKRITIKK OG NORSK OLJEEVENTYR
 
Arbeidsoppgaver
 
Test deg selv
 
Kart og grafer
 
Portrett
 
Lydbok
 
Til læreren
 

Alta-aksjoner

Hvem eier vannet, jorda og lufta?
Utbyggingen av Alta-vassdraget skapte mye strid og fikk store politiske konsekvenser. Stortinget vedtok i 1978 å bygge ut Finnmarks største vassdrag, Alta-Kautokeino vassdraget, med en stor lokal laksestamme og Nord-Europas største canyon. Utbyggingen ville sette et stort område under vann bak en 10 meter høy demning, områder som var viktig beite og trekkland for samenes reinflokker. Samene og de berørte kommunene protesterte, og Naturvernforbundet prøvde å stanse byggingen med rettssak.

Demonstrasjoner
Da maskinene skulle sette i gang året etter, ble de stanset av demonstranter fra hele landet som hadde lenket seg fast i protest mot miljøinngrepene og overgrepene mot den samiske bruksretten til vidda og vannet. Demonstrantene ble tauet vekk og bøtelagt av politiet. Deretter satt demonstranter og sultestreikende samer seg framfor Stortinget.

Utbygging vedtatt på nytt
Stortinget vedtok på nytt utbygging i 1980, med argumentet om at Alta-kraften ville være helt nødvendig om ikke veksten og velferdsøkningen i Norge skulle stoppe opp. «Dere vil vel ha det varmt i husene deres, vil dere ikke?» Likevel økte demonstrasjonene på anleggsstedet, slik at myndighetene satte inn 620 politifolk med militære kjøretøy. Demonstrantene ble slept vekk og bøtelagt slik at arbeidet kunne begynne.

Dammen og kraftverket sto ferdig i 1987. Da var kraften fra Altaverket blitt liten i forhold til det økte forbruket av elektrisk kraft. Det ble også påvist at både energisløsingen på brukersiden og energitapet i gamle kraftverk og ledninger oversteg altakraften mange ganger.

Alta-saken og den politiske dagsordenen
Altasaken satte tre spørsmål på dagsorden: energisparing, samiske rettigheter og sivil ulydighet. Så lenge en fortsatte å bygge ut stadig flere vassdrag for å skaffe billig elektrisitet, ville en ikke få folk til å spare på energien. Undersøkelser viste at kraften måtte være dyrere for at folk skulle spare, fordi store grupper heller ville spare egne penger enn fellesskapets miljøressurser.

Den samiske befolkningen har i dag etter norsk og internasjonal lov status som urbefolkning. Det betyr at de har visse bruksrettigheter til landområder. Dette er fortsatt et omstridt spørsmål flere steder i Norge. Den samiske befolkningens rett til naturressursene ble sterkt fokusert under Altastriden.
Spørsmålet om sivil ulydighet stod sentralt i Altasaken. Var det moralsk riktig å sette seg opp mot myndighetene, være «ulydige», når myndighetenes politikk brøt med viktige verdier i et samfunn? Var det ikke menneskers plikt å reagere når overgrep ble gjort mot naturen, mot minoriteter i samfunnet og mot framtidas generasjoner?