Du er her: Hovedsiden  >  LÆRERRESSURSER  >  Multimedia  >  Bilder og film i historieundervisningen
  Generelle lærerressurser til hele verket ligger i menyen under, mens ressurser til kapitler ligger under ”Til læreren” i de ulike kapitlene.  
LÆRERRESSURSER
 
PORTAL SOM LYDBOK
 
 
 
 

Hvordan kan bilde og film benyttes i undervisningen?


Bilde og film er nevnt i læreplanen i forbindelse med å kunne lese. Det kan knyttes til det utvida tekstbegrepet og sammensatte tekster som elevene møter i norskfaget. Den medievirkeligheten vi er i ferd med å bli kjent med, stiller nye krav til tilskuerne. Den teknologiske utviklingen gir også uante muligheter i bruk og misbruk av historisk materiale, og da særlig bilde og film. Dette er historisk materiale som elevene skal lære seg å lese og tolke, fordi det forteller noe om fortiden, og fordi det er viktig å utvikle kritisk distanse til de ulike mediene. Mediene skal brukes, men forsiktig og spørrende.

Det betyr at vi må bruke bilde og film som historisk materiale i undervisingen. I lærebøkene er det mange bilder som kan benyttes som historisk materiale. I Arbeidsportal er det også laget to arbeidsopplegg som bygger på bilder. Det ene er «Middelalder og renessanse – hva skiller?» og det andre er «Statuer – tause monumenter eller talende kilder». I læreveiledningen i Arbeidsportal kan du lese mer om hvordan det er tenkt rundt bruken av bildene i disse oppgavene. I det følgende skal vi sette opp noen tommelfingerregler for hvordan vi tenker rundt bilde og film som historisk materiale.

Når vi skal arbeide med bilde og film, kan kildegranskingsskjemaet på side 8 i Arbeidsportal benyttes. Bilde og film hører med til de talende kildene og kan diskuteres ut fra de samme spørsmålene som vi stiller til dokument av ymse slag.

Arbeidsportal har også et kapittel som tar for seg historisk analyse. Her blir det blant annet gitt noen tips om hvordan man kan se etter samfunnssyn og menneskesyn i tekster. Dette er tips og spørsmål som kan nyttes i arbeidet med film og bilde også. Noen eksempler: Hva gir mennesket verdi? Hvordan blir samfunnet framstilt? Statisk eller dynamisk.

I arbeidet med bilde og film er det viktig at elevene får tid til å sette seg inn i hva de ser. Det første arbeidet med bilde og film må derfor være å beskrive bildet, filmen eller filmklippet. Hvem er med på bildet? Hvilke gjenstander ser vi? Hvor er bildet fra; er det ute eller inne? En slik beskrivelse kan hjelpe elevene til å bli kjent med bildet, og få et inntrykk av hvilken status de som er avbilda har, og hva tanken bak bildet kan være. Det samme gjelder i stor grad for film.


Bilde

Maleri, tegninger, plakater, karikaturer og fotografi er alle ulike kategorier av bilder, som krever ulik behandling. I det følgende skal vi se nærmere på hvordan vi kan arbeide med disse i forbindelse med historieundervisingen.

Maleri, tegninger, plakater og karikaturer er alle skapt av en kunstner. Når vi skal arbeide med historisk materiale må det plasseres i tid og rom. Det er ofte flere kontekster, for eksempel den situasjonen som bildet viser, og situasjonen maleren befant seg i da han skapte kunstverket. Tommelfingerregelen er at bilder oftest forteller mest om opphavspersonen, kunstneren som skapte bildet, og samtiden hans eller hennes.

Bilder som er skapt av en maler eller tegner, sier noe om intensjonene og virkemidlene til den som har laget bildet, og om hvordan han og samtiden hans vurderer den hendelsen som blir avbildet. Se for eksempel på de ulike karikaturtegningene i læreboka og i Arbeidsportal. De gjengir historiske figurer og hendelser, men det er tydelig at vi får se dette gjennom brillene til den som har laget tegningene. Det er ikke et objektivt blikk på fortiden, men et blikk preget av den som holder penselen. Et annet eksempel er bildet av Napoleon side 28 og 29 i Portal, Verdenshistorie og norgeshistorie etter 1750. Bildet er signert David, som malte bilder fra den franske revolusjonen. Bildet av Napoleon skal vise hans tog over Alpene, men er svært idealisert. David har hatt et ønske om å framstille Napoleon som en ny Karl den Store, eller Hannibal. Det viser ikke hvordan Napoleon faktisk tok seg fram over Alpene. Det kan likevel si noe om utstyret soldatene hadde med seg på hærtoget. Teknologien i Napoleons samtid kan vi altså få et inntrykk av gjennom maleri, tegninger og lignende.

Et eksempel på at vi ikke kan stole blindt på den teknologien som blir framstilt på bilder finner vi i Norge på 1800-tallet. På bilder fra romantikken ser vi ofte vikinger malt med hjelm, selv om de mangler i det arkeologiske funnmaterialet. Kunstnerne fortolker fortiden og lager framstillinger som passer til budskapet de vil formidle. På 1800-tallet i Norge var budskapet at Norge hadde hatt en storhetstid.

Fotografiet står i motsetning til dette. Et fotografi dokumenterer noe som skjer her og nå, og kan dermed brukes som kilde til det som blir avbildet. En skal selvsagt ikke underslå at kunsten å manipulere fotografier er like gammel som kunsten å fotografere – en kunst den teknologiske utviklingen de siste årene ikke har bidratt til å få bukt med.

Gamle fotografi er interessante i historieundervisingen der begreper som endring og kontinuitet skal læres. For eksempel et bymiljø, ei gate, en familie. To fotografi av samme sted eller familie, knipset med mange års mellomrom kan gjøre endringer tydelige for elevene, og kan bidra til å gjøre fortiden litt nærmere og mer håndgripelig. Hva er det som endrer seg, hva er det som er stabilt og altså kan sies å vise kontinuitet? Klær, frisyrer, møbler, biler og lignende vil ha endret seg fra et tidspunkt til et annet, men er det endringer som er så store at vi kan tale om et nytt tankesett? For et konkret eksempel på hvordan bilde kan brukes i arbeidet med begrepene kontinuitet og endring se Arbeidsportal, side 69−71 og lærerveiledningen, side 235.

For å gi en kort oppsummering: Fotografi er dokumentarisk og sier noe om det øyeblikket det ble knipset, mens maleri, tegninger, plakater og karikaturer sier mer om den som har skapt dem og den tiden han eller hun lever i, enn den historiske situasjonen kunstneren avbilder.


Film

Det er spesielt i arbeidet med film at kapittelet om historisk analyse fra Arbeidsportal kan benyttes. Her er det stilt opp en del eksempler på spørsmål og tips om hva en skal se etter.

På samme måte som med maleri, tegninger, karikaturer og lignende, er det først og fremst konteksten som er interessant i arbeidet med film. Hvem sine tanker er det vi ser reflektert? Hvilken nytte har vi av dette? Hva er det egentlig vi ser? Er det slaget om «Troja» slik det virkelig var, eller er det slaget om «Troja» slik Oliver Stone og hans samtidige ser det? Hva preger samtiden til Oliver Stone?

Som med bildet, er det altså vesentlig å få på det rene hva vi ser og skille tiden når filmen ble til og tiden da handlingen fant sted. Handlingen vi ser framstilt i «Troja» tok plass før Kristi fødsel, mens filmen ble laget av Oliver Stone over 2000 år etterpå. Er det Hellas i antikken vi ser? Eller er det antikken slik Oliver Stone ser den? Og hvilken historie er det han forteller.

For å svare på spørsmål av denne typen er anmeldelser av filmer nyttige. Hvordan ble filmen mottatt? Var det mange som så den på kino? Står det noe i anmeldelsene om hvordan filmen speiler samtiden?

Et nyere eksempel er «300» som er filmatiseringen av slaget ved Thermopylene. I dette slaget klarte 300 spartanere å holde Xerxes sin hær på 250 000 mann i sjakk til Athen fikk i stand forsvaret sitt. Filmkritikerne har notert seg at perserne blir skildret med negativt fortegn, mens grekerne er modige og står opp mot ondskapen. Regjeringa i Iran mener at filmen er et vestlig angrep på landet, og historikere peker på at filmskaperne har hatt løs omgang med historiske fakta. Det er et eksempel på hvordan film speiler samtiden den blir laget i, og ikke er en uskyldig beskrivelse av et slag for over 2000 år siden.

Et annet moment i arbeidet med film er å få elevene til å se filmen aktivt i stedet for å være passive tilskuere. En måte å løse opp i dette på, er å plukke ut enkelte scener som har særlig interesse og la elevene plukke de fra hverandre. Elevene kan dele utsnittene opp i de minste enhetene for å se hva den egentlig inneholder, og hva den forteller om. Replikker, kameraføring, lyssetting, personer som er med, og hvordan de blir framstilt, er eksempler på moment som kan bidra til å løse opp i en scene og gjøre den håndterbar for elevene. Ved hjelp av denne arbeidsmåten kan vi komme nærmere innpå filmmakeren og få innblikk i de virkemidlene som er brukt, og se hvordan filmmediet fungerer.

Virkemidlene det kan være enklest å ta tak i er lyssetting, bruk av musikk og språk. I filmer om andre verdenskrig snakker ofte tyskere engelsk, for eksempel. Hvorfor gjør de det? Er det for å gjøre filmen tilgjengelig for det engelskspråklige publikumet, eller fordi det skal skapes avstand mellom den tyske soldaten og krigen? Musikk og lys skaper stemning og gir tilskuerne sympatier og antipatier, og er moment som kan diskuteres i arbeidet med film.


Tips til arbeidet med film

Kildegranskingsskjemaet på side 8 i Arbeidsportal kan benyttes, og det samme kan kapittelet om historisk analyse. Dette kan gi elevene holdepunkt og nyttige tips til hvordan de kan gå fram i arbeidet med historisk materiale av denne typen.

Det er viktig å arbeide med å få fram en forståelse av hvilken kontekst det historiske materialet forteller om. Bilder og film er godt egna til å gjøre dette forståelig for elevene.

I arbeidet med historisk materiale er det viktig å sette materialet inn i ei større ramme. Gi elevene nødvendig bakgrunnsinformasjon eller opphavsopplysinger. Det kan bidra til å gjøre arbeidet enklere for elevene.

Et siste tips er å se i Arbeidsportal på hvilke opphavsopplysninger som er gitt til bildene som er benyttet der, og på hvordan oppgavene er bygd opp.


Tips til videre lesing

Lund. Historiedidaktikk. En håndbok for studenter og lærere. Oslo, 2. utg. 2006.