Du er her: Hovedsiden  >  LÆRERRESSURSER  >  Vurdering  >  Måloppnåelse
  Generelle lærerressurser til hele verket ligger i menyen under, mens ressurser til kapitler ligger under ”Til læreren” i de ulike kapitlene.  
LÆRERRESSURSER
 
PORTAL SOM LYDBOK
 
 
 
 

Måloppnåelse

Begrepet måloppnåelse er knyttet til ulike nivåer av læring eller faglig mestring. Elevene kan ha et solid grep om et faglig emne, altså en høy grad av faglig mestring, eller de kan ha overflatiske kunnskaper om et emne, altså en mindre grad av faglig mestring. Graden av måloppnåelse kan igjen knyttes til de tre karakternivåene: under middels, middels og over middels.

Dersom elevene i evalueringssituasjoner ikke viser noen som helst måloppnåelse – hvis de svarer blankt eller bare svarer feil – får de karakteren 0 eller 1.

Karakternivået under middels (2) vitner om mangelfull måloppnåelse. Det vil si at elevene har mangelfulle kunnskaper og manglende forståelse for emnet. Elever som bare er i stand til å gjengi løsrevne fakta og brokker av historiske hendelser – kanskje til og med ukorrekt – er på det laveste mestringsnivået og det laveste karakternivået. Det samme gjelder elever som ikke er i stand til å hente noe informasjon ut av historiske kilder, og som heller ikke kjenner begrepene som brukes i kildegransking.

Karakternivået middels (3 og 4) vitner om middels måloppnåelse. Det vil si at elevene har mye kunnskap, og at de har en forståelse for stoffet som går ut over ren reproduksjon (faktagjengivelse, opplisting). Elevene er altså i stand til å bruke den kunnskapen de har, til å påvise sammenhenger i historien, de kan beskrive årsaker til og virkninger av historiske hendelser og prosesser, og de kan sammenlikne historiske situasjoner. I noen tilfeller kan imidlertid årsaksforklaringer eller historiske hendelser være ytterst kompliserte. Da kan det gi uttelling på høyeste karakternivå om elevene kan gi en tilfredsstillende beskrivelse av bakgrunn eller forløp. For å oppnå middels måloppnåelse må de også være i stand til å hente noe informasjon ut av historiske kilder, og være kjent med begrepene som brukes i kildegransking.

På det høyeste nivået av måloppnåelse – og det høyeste karakternivået (5 og 6) – må elevene i tillegg til kravene på middels nivå vise at de kan drøfte og vurdere historiske hendelser. Elevene må også vise en klar evne til selvstendig framstilling av det historiske emnet. Det vil si at de må kunne formulere seg poengtert og ubundet av læreboka. I tillegg må de vise kildeforståelse på høyeste nivå. Det betyr at de må være i stand til å granske kilder, innhente relevante kilder til eget arbeid og bruke dem kritisk og selvstendig.

Det fins retningslinjer for hvordan læreren skal vurdere graden av måloppnåelse, men disse retningslinjene er generelle, og det er derfor et element av skjønnsmessig vurdering i de karakterene elevene får. Slik må det være – og det er ikke det samme som at karakteren læreren setter, er tilfeldig. Om elevene ikke forstår vurderingen, kan de be læreren om å grunngi karakteren ytterligere, og eventuelt om å forklare hva de kunne ha gjort for å oppnå en bedre faglig mestring.

Eksempler på måloppnåelse
Alle evalueringssituasjoner bør inneholde differensierte oppgaver, eller oppgaver som gir muligheter for å vise måloppnåelse på alle nivåer.

La oss ta et eksempel: En av oppgavene i Arbeidsportal er slik: «Drøft påstanden: Første verdenskrig var uunngåelig.»

I denne oppgaven må elevene altså drøfte, det vil si finne momenter som taler både for og imot påstanden. Det er krevende. Elevene bør blant annet komme inn på endringer i globale maktforhold knyttet til nasjonalisme og imperialisme, økonomiske forhold, alliansene som låste de europeiske statene i et nettverk av forsvarsforpliktelser, og sentrale enkeltaktører. De bør også komme inn på sammenhengen mellom grunnleggende og utløsende faktorer. Var for eksempel de grunnleggende årsakene så avgjørende at krigen ville ha kommet før eller senere? Og hvis så var tilfelle, hvorfor begynte ikke krigen tidligere? Spilte skuddet i Sarajevo en avgjørende rolle, eller var det bare et nødvendig påskudd for en etterlengtet krig? Slike spørsmål innebærer altså at elevene må gå nærmere inn på årsakene til at verdenskrigen kom. Hva slags forklaringer har historikerne gitt på dette? Er det kausalforklaringer, motivforklaringer eller funksjonsforklaringer? Svaret på det vil være til hjelp i drøftingen. I den forbindelse vil det også være naturlig å vurdere følgende: Er ikke enhver krig egentlig uunngåelig?

En kronologisk presentasjon av de hendelsene som utgjør bakgrunnen for krigsutbruddet, vil dermed ikke være et fullt ut tilfredsstillende svar på oppgaven. Ja eller nei kan for så vidt være riktige svar på spørsmålet, men det er meningen at elevene skal svare med en utfyllende drøfting som viser at de kan anvende kunnskapene de har om emnet, til å svare på nye problemstillinger. Dersom de bare svarer bekreftende eller avkreftende på spørsmålet uten nærmere begrunnelse, kan de altså ikke få toppkarakter – selv om de har forsøkt seg på oppgaven.