Du er her: Hovudsida  >  Eldre historie  >  Eldre historie  >  21 (Den dansk-norske maktstaten blir til)   >  Til læraren  >  Kjeldeopplegg  >  "Fredrik 4." - falskt eller autentisk dokument?
   
  21. DEN DANSK-NORSKE MAKTSTATEN BLIR TIL
 
Arbeidsoppgåver
 
Test deg sjølv
 
Portrett
 
Lydbok
 
Til læraren
 

"Fredrik 4." - falskt eller autentisk dokument?


I kjeldegranskingsskjemaet på side 8 i Arbeidsportal er det eit hovudpunkt som heiter ”Kor påliteleg er leivningen som historisk materiale?” Dokumentet ”Fredrik 4.” kan gi elevane trening i å vurdere kor påliteleg eit historisk materiale er. Dokumentet er datert 1716 og utstedt av Fredrik 4., men det stemmer ikkje. Dokumentet er ei forfalsking.

Korleis kan vi bruke dette dokumentet?

Elevane bør få ein kopi av dokumentet som det er sagt at Fredrik 4. stod bak (sjå lenkjene under). Dei bør få god tid til å lese dokumentet og få grep om innhaldet. Dette kan nok gi nokon og ein kvar ei overrasking. På dette stadiet kan kjeldegranskingsskjemat vere eit naturleg utgangspunkt. Elevane kan arbeide seg gjennom dei ulike punkta i skjemaet og bli kjende med dokumentet på den måten.

Neste steg kan vere å setje dokumentet inn i rett samanheng, altså 1700-talet, og diskutere innhaldet ut i frå det elevane har lese om samfunnet på denne tida. Kva handverkarar må til for å lage dei gjenstandane som vert lista opp, og kva kan det fortelje om arbeidslivet, og kva fortel gjenstandane sjølv om dagleglivet?

Når dokumentet er tømt for innhald, kan det avslørast at dokumentet er ei forfalsking. Naturlege spørsmål i forlengjinga av dette er kven som kan ha hatt vinning av å lage denne forfalskinga. Tekstane A og B, frå Ståle Dyrvik og Sven G. Eliassen, viser korleis dei grunngir at dokumentet er ei forfalsking. Dette bør elevane få sjå mot slutten av arbeidet med dokumentet. Dette kan opne for å få fram elevanes eigne reaksjonar og refleksjonar kring historikaranes meiningar, og elevanes eigne synspunkt på forfalskinga.


Lenkje til teksten Fredrik 4.


Falskt eller autentisk dokument?

A:

Dette dokumentet er ei godt utført forfalsking. Innhaldet er langt utanfor den dansk-norske rettsstatens grenser både når det gjeld "brotsverket" og når det gjeld straffa. Det er for seint i tid til å korrespondera med hekseri, og det er for tidleg i høve til luksusforboda som pietisten Kristian 6. innførte i 1730-åra. Endeleg vil ein - når ein har lese hundretals forordningar frå 1700-talet - reagera på at teksten er så kort og direkte, og saknar innleiande grunngiving. Det siste er faktisk det mest avslørande.

Venleg helsing

Ståle Dyrvik.
Bergen 2. mars 2007
kl 0957 (e-post)


B:

Ja, vi hadde våre mistanker da vi ikke fant den angivelige forordning i noen kildesamling. Etter å ha sett teksten i ettertid, bestyrkes mistanken ytterligere. Både språk, form og innhold virker eiendommelig og ikke i tråd med tiden. Det samme gjelder skriftbildet.

Mistanke om hekseri kunne imidlertid klebe ved enkelte kvinner, og også menn for den saks skyld, et stykke ut på 1700-tallet. Så sent som i 1780-årene ble for eksempel Ole Jensen Rostads hustru på Rolvsøy beskyldt for trolldom. Hun måtte møte på bygdetinget, og anklagene mot henne var mange og lange. Slike rettsreferater er svært interessante, og forteller adskillig om lokal mentalitet. Men bygdetinger frikjente henne i 1788, og anklagene ble tilbakevist som et "ondt Bøygderygte". Tiden var med andre ord utløpt for denne type trolldomssaker. Saken er dog høyst interessant, og kan studeres i SAO. Tune tingbok 22, fol. 27a-b.

Det kan graves frem flere lignende saker, slik at selve temaet for den falske
forordning slett ikke var helt uaktuelt i 1716.

Luksusforordningene kom riktignok i 1730-årene, men de ekstraordinære skatter på karosser, parykker, fontanger, sko, ildsteder med mer kom tidligere. Noen kom før 1700, og flere av dem i 1711. Slike bestemmelser kan således betraktes som en slags forberedelse til senere, lignende pålegg, og da særlig under pietismen.

Når det gjelder vårt "problembarn", er det som kildefalsum et interessant fenomen, som kan behandles i en videre sammenheng. Spørsmålet er hvem som kan ha konstruert noe slikt. Når, hvor og hvorfor? Jeg ville absolutt ha lagt materialet frem til videre diskusjon.

Med vennlig hilsen og lykke til!

Sven G. Eliassen
Halden 2. mars 2007-03-20
kl. 1108 (e-post)

« Attende