Du er her: Hovedsiden  >  Nyere historie  >  Nyere historie  >  4 (Året 1814)   >  Til læreren  >  Undervisningsopplegg  >  1814 - hvordan Norge fikk sin egen grunnlov (kapittel 3 og 4)
   
  4. ÅRET 1814
 
Arbeidsoppgaver
 
Test deg selv
 
Kart
 
Lydbok
 
Til læreren
 

1814 - hvordan Norge fikk sin egen grunnlov (kapittel 3 og 4)


Kompetansemål

Elevene skal kunne
  • bruke digitale verktøy til å planlegge, gjennomføre og presentere en problemorientert undersøkelse ut fra egne spørsmål til et historisk materiale
  • presentere en historisk person og drøfte hvordan samtidige ideer og samfunnsforhold påvirket denne personens tenkemåter og handlinger
  • gjøre rede for demokratiutvikling i Norge fra 1800-tallet og fram til 1945 og analysere drivkreftene bak denne utviklingen
  • drøfte hvordan opplysningstidens ideer påvirket og ble påvirket av samfunnsomveltninger på 1700- og 1800-tallet
1814 – hvordan Norge fikk sin egen grunnlov
Kapittel 3 og 4 er faktatunge kapitler som det kan være vanskelig for elevene å få oversikt over. Samtidig er intrigene rundt overføringen av Norge til Sverige interessante å se på, både med tanke på virkningene av ideene fra opplysningstida og med tanke på den politiske revolusjonen i Europa. Grunnloven vår er fremdeles den nest eldste i verden som er i kontinuerlig bruk, og den er sterkt preget av både den amerikanske og den franske revolusjonen. Her bør elevene arbeide med å skaffe seg oversikt over hendelser og personer. Under har vi skissert noen forslag til arbeidsmåter.

Oppgaver
  1. Lag en tidslinje over de viktigste hendelsene. Bruk Dipity eller xtimeline.
  2. Lag et intervju med Kristian Fredrik – bruk Audacity. Tenk dere at dere snakker med ham i 1815, og at utfallet av intrigene er klart: Norge har gått i union med Sverige, men med egen grunnlov og et omfattende indre selvstyre. Få gjerne Kristian Fredrik til å snakke om sine politiske motstandere, men hold en saklig tone. Prøv å stille spørsmål som han må svare på med lengre resonnementer, og unngå ja/nei-spørsmål. Hva med å inkludere lytterne som innringere eller per SMS – de har kanskje sine egne spørsmål som de lurer på?
  3. Lag en veggavis på Glogster som gir en oversikt over opptakten til 1814 og selve 1814.
I alle oppgavene bør elevene ha med noe utfyllende stoff:
  • Tendenser i tida før 1814, se side 43–47 i læreboka i nyere historie.
  • Napoleonskrigenes innvirkning.
  • Forsyningssituasjonen for Norge.
  • Selvstendighetspartiet og Unionspartiet og lederne av disse partiene.
  • Sentrale aktører, se side 57 i læreboka. I tillegg til en kort biografi bør de sentrale aktørene plasseres politisk – hva sto de for, og hvordan påvirket de begivenhetenes gang?
  • Det viktigste innholdet i Kiel-traktaten.
Elevene kan godt søke fritt etter informasjon på Internett, det er en viktig ferdighet å mestre. Men framhev for dem at de må vurdere kildene sine, og at denne vurderingen må være en del av produktet deres. En kan gjerne gi dem råd om å bruke for eksempel Store norske leksikon i stedet for Wikipedia.

Når det gjelder radiointervjuet, har elevene her en fin sjanse til å spille litt rollespill. Det er viktig at de kjenner stoffet godt, og at den eleven som spiller Kristian Fredrik, kan snakke entusiastisk om saken. Skal han rakke ned på motstanderne, må han kjenne godt til hva motstanderne sto for, og hvorfor han selv mener at de tok feil. Hvis noen skal være innringere eller sende SMS-spørsmål, har de en unik mulighet til å få fram folkeopinionen, og de må derfor gjøre grundig research. Likevel kan det være morsomt å la dem leke litt her – la dem tenke selv. Kanskje kommer de fram til originale meninger fra «folket»?

Dersom klassen velger ulike former i arbeidet med 1814, kan det være en idé at de slår sammen hele arbeidet på en klasse-glogster. På en glogster kan en legge inn lydfiler (intervjuer) eller sette inn tidslinjer, og en kan lage lenke til andre glogstere. Klasse-glosteren kan videre legges tilgjengelig på en læringsplattform, for eksempel It‘s Learning eller Fronter, og dermed får hele klassen tilgang til alt klassens arbeid. Er du modig, kan du la elevene vurdere og kommentere hverandres arbeid, men da må du passe på å fjerne usakligheter og helst gi elevene vurderingskriterier.

« Tilbake