Du er her: Hovedsiden  >  Nyere historie  >  Nyere historie  >  6 (Massepolitikk og nasjoner)   >  Til læreren  >  Kildeopplegg  >  Ulike syn på de nordamerikanske indianerne
   
  6. MASSEPOLITIKK OG NASJONER
 
Arbeidsoppgaver
 
Test deg selv
 
Kart
 
Portrett
 
Lydbok
 
Til læreren
 

Ulike syn på de nordamerikanske indianerne


Hva er grunnen til at vi er uenige?

Det er naturlig at mennesker er uenige. Dersom 10 mennesker står og ser på en bank bli ranet, og så blir bedt om å gi en beskrivelse av forbryteren etterpå, vil de helt sikkert gi ulike beskrivelser. Noen har sett raneren bakfra, noen forfra, noen legger merke til øynene, andre til munnen. Noen har erfaring med å observere kjennetegn ved andre mennesker, andre har lite øvelse. Noen vil kanskje dikte litt for å gjøre seg interessante, mens andre vil være livredde for å si mer enn de kan stå inne for. Kanskje noen til og med kjente raneren og derfor ønsket å gi et feil bilde av situasjonen.

Under siterer vi to kilder som begge handler om de amerikanske indianernes forhold til naturen. Les begge kildene, prøv å svare på de 6 spørsmålene under, og prøv å forstå hvorfor de er så ulike.

I 1854 møttes indianerhøvdingen Sealth (gitt navn til dagens Seattle) og den amerikanske presidenten for å signere en traktat om salg av jord fra indianer til hvit. Det er vanlig at det henvises til denne talen når det skal redegjøres for indianernes naturforståelse. Her kommer et utdrag fra talen. Den er del av et filmmanus fra 1970:

«De duftende blomstene er våre søsken; rådyrene, hesten, den store ørnene – disse er våre brødre. De steinete åskammene, våtmarkene, ponniens kroppsvarme, og mennesket alt tilhører den samme familie…Den hvite mann må behandle dyrene i dette landet som sine egne søsken. Jeg er en villmann og forstår ikke andre måter å leve på. Jeg har sett tusen råtnende bøfler ute på prærien, skutt av den hvite mann fra et passerende tog. Jeg er en villmann og forstår ikke at jernhesten kan være viktigere enn bøflene. Indianerne dreper bare for at de selv kan berge livet.»

Historikeren Per-Bjarne Ravnå skriver i tidsskriftet Historie, nr.1, 1993 (s.5–31) blant annet:

«Det er en utbredt oppfatning at bøffelen ble utryddet av hensynsløse hvite jegere…men det er beste fall halve sannheten… Mange hvite reisende har blitt sjokkert over å finne store mengder råtnende bøffelkadavre etter at indianerne hadde drevet jakt for skinnenes skyld…Indianerne slaktet en bøffelflokk på 1500 dyr for å forsyne hvite handelsfolk med en båtlast saltede bøffeltunger. Tungene ble solgt som delikatesser i Saint Louis mens resten av dyrene fikk ligge å råtne.»

Hensikten med dette avsnittet er å gi en bedre forståelse for hvorfor mennesker er uenige. For å hjelpe elevene vei kan de stillede seks grunnleggende spørsmål vi pleier å stille for å forstå en kilde.
  1. Hva er dette?
  2. Når og hvor er kilden fra?
  3. Hva forteller kilden om?
  4. Hvor pålitelig er kilden?
  5. Hvilken nytte har vi av kilden når vi skal si noe om det vi studerer?
  6. Hvilke sammenhenger vil du sette kilden inn i, og hvorfor?
På bakgrunn av det arbeidet elevene så har gjort, kan de diskutere årsaker til at de to kildene gir så forskjellige beskrivelser av indianerne.
« Tilbake