Du er her: Hovedsiden  >  Nyere historie  >  Nyere historie  >  13 (Sovjetunionen og verdenskommunismen)   >  Til læreren  >  Kildeopplegg  >  Kildeoppelgg til kapittel 13: Sovjetunionen og verdenskommunismen
   
  13. SOVJETUNIONEN OG VERDENSKOMMUNISMEN
 
Arbeidsoppgaver
 
Test deg selv
 
Kart
 
Portrett
 
Lydbok
 
Til læreren
 

Kildeoppelgg til kapittel 13: Sovjetunionen og verdenskommunismen


Hvordan kunne bolsjevikene seire?

C.R. Buxton, som var sekretær i det britiske arbeiderpartiet, besøkte Russland i juni 1920. I rapporten skrev han blant annet dette om de russiske bøndenes holdning til bolsjevikene og revolusjonen:

Verten min het Alexander Petrovitsj Emiljanov. Han var en bonde med et middelstort bruk. Det store flertallet i landsbyen hadde bruk av omtrent samme størrelse. Omkring en femtedel av befolkningen i landsbyen ble betraktet som fattige bønder. Det var bare fire–fem rike bønder, ble jeg fortalt …

Før revolusjonen hadde min vert hatt 5 mål jord til disposisjon – som var omtrent gjennomsnittsbruket i regionen. Nå hadde han 50. Dette var tall som jeg stadig tenkte på. For det var ikke bare verten min som hadde fått mer jord. Det var snakk om millioner av bønder som hadde fått tildelt mer jord …

«Se der,» sa Emiljanov. Han pekte mot utkanten av landsbymarkene og mot de endeløse steppene som forsvant i synsranden. «Alt tilhørte godseierne.» …
«Hvem var de som eide all jorda,» spurte jeg.
«Alle slags godseiere. En var kosakk. To var kjøpmenn i Samara. En var tysker, Schmidt, som hadde kjøpt jord av kronen. Noe jord ble drevet av munker. Et gods tilhørte tsarinaen.»
«Hva har skjedd med dem?»
«De har dradd sin vei,» svarte han lakonisk. «Noen er i Samara. De fleste av dem har forlatt Russland, antar jeg …»
«Og hva tenker bøndene om alt dette nå,» spurte jeg Emiljanov.
«Revolusjonen er bra. Alle er for revolusjonen. De liker ikke kommunistpartiet, men de liker revolusjonen.»
«Hvorfor liker de ikke kommunistpartiet?»
«Fordi kommunistene alltid plager oss. De er folk fra byene og forstår ikke landsbygda. Kommissærene – mektige personer – kommer rennende stadig vekk. Vi vet ikke hvordan vi skal forholde oss til dem. De kommer med nye ordrer hele tida. Folk er forvirret. Så snart du synes du forstår hva en kommissær snakker om, dukker det opp en ny.»
«Hvilket parti hører folk flest til her omkring?»
«Ingen i det hele tatt. De er partiløse.»

Den alminnelige holdningen blant bøndene, så langt jeg kunne bedømme, var at de satte pris på den sovjetiske regjeringen når det gjaldt spørsmålet om jord. De likte prinsippet om likhet for alle. De snakket ofte om den sanne kommunist som en person med høye idealer. Men de klaget bittert over at det var mangel selv på de nødvendigste ting, og de klaget over tvangsrekvisisjonene. Og de bekymret seg over utallige ordrer og forskrifter som ofte var vanskelige å forstå. De reflekterte mye over at kommunistregjeringen stod bak alle plagene, og at bonden var havnet i en slags underordnet stilling i forhold til byfolk.

Men likevel, til tross for alle disse klagene, nølte de ikke når de ble bedt om å velge mellom Koltsjak (leder for de hvite styrkene under borgerkrigen) og kommunistregjeringen ...

De var for revolusjonen og for den sovjetiske regjeringen. De knurret og forbannet regjeringen, men når de fikk spørsmålet om den burde kastes, svarte de nei.

L. S. Stavrianos: A Global History, New Jersey 1999, oversatt til norsk av forfatteren

Blant de spørsmålene som historikere har forsøkt å finne svar på i forbindelse med den russiske revolusjonen og borgerkrigen som fulgte, er hvordan det var mulig for bolsjevikene å seire når de bare utgjorde et lite mindretall av befolkningen i det enorme russiske riket.
  1. Hvilke svar på spørsmålet over kan vi trekke ut av Buxtons rapport?
  2. Hva forteller kilden om bøndenes holdning til bolsjevikene og det nye regimet?
« Tilbake