Du er her: Hovedsiden  >  Nyere historie  >  Nyere historie  >  15 (Fascismen og nazismen)   >  Til læreren  >  Undervisningsopplegg  >  Nazistisk arkitektur og Olympiastadion
   
  15. FASCISMEN OG NAZISMEN
 
Arbeidsoppgaver
 
Test deg selv
 
Kart
 
Portrett
 
Lydbok
 
Til læreren
 

Nazistisk arkitektur og Olympiastadion


Kompetansemål

Elevene skal kunne
  • drøfte hvordan historie er blitt brukt og brukes i politiske sammenhenger
  • gi eksempler på hvordan forskjellige uttrykk innenfor musikk, arkitektur eller bildekunst i en tidsperiode kan ses i sammenheng med utviklingen på andre samfunnsområder
  • vurdere ulike ideologiers betydning for mennesker, politiske bevegelser og statsutvikling på 1900-tallet
  • gjøre rede for bakgrunnen for de to verdenskrigene og drøfte virkninger disse fikk for Norden og det internasjonale samfunn

Det følgende er en beskrivelse av nazismens arkitektur med utgangspunkt i Olympiastadion i Berlin. Til slutt følger forslag til hvordan dette stoffet kan brukes i undervisningen.

Det er kjent at den nazistiske ideologien tok avstand fra en rekke moderne kunstformer, som ble definert som Entartete Kunst («degenerert kunst»). I dag vil vi si at denne kunsten sorterer inn under den retningen vi kaller modernisme. Men den nazistiske ideologien hadde også et kunstnerisk og stilmessig ideal. I arkitekturen kom dette idealet aller best til syne i Berlin og i Hitlers noe stormannsgale planer om Germania, en hovedstad på linje med Roma og Babylon, som skulle stå i tusenvis av år. Det var planleggingsminister og arkitekt Albert Speer som sto bak plantegningene til denne enorme byen. Men han tegnet svært få av bygningene som ble reist under Hitlers styre.
 
For å gjøre dette stoffet enklere og mer håndgripelig for undervisning kan en fokusere på et kjent bygg som ble ferdigstilt under Hitler, og som fremdeles står i dag: Olympiastadion i Berlin. Det er et godt eksempel på den typisk nazistiske arkitekturen. En kan arbeide med arkitekturen i sammenheng med Sommer-OL i Berlin i 1936, der Hitler sto og så på at afroamerikaneren Jesse Owens vant flere gullmedaljer. Siden mange elever engasjerer seg i både idrett og rasisme, kan emnet vekke interesse. Dessuten kjenner noen elever kanskje til bygget etter å ha vært i Berlin, eller fordi de har sett fotball-VM i 2006 i fjernsyn, ikke minst finalen. En kan også snakke om stadion i sammenheng med propaganda og vise Leni Riefenstahls film Olympia.
 
Et viktig kjennetegn ved den nazistiske arkitekturstilen er at bygningene skulle ha lett gjenkjennelige klassiserende trekk. Søyler og pilastre og andre elementer som sendte tankene til Romerrikets storhetstid, var viktige å få med. Samtidig skulle bygningene ha et militært og monumentalt preg. Derfor måtte en unngå runde former og feminine trekk som volutter (snurret dekorasjon) og dekorerte kapiteler (søylehoder). Byggverkene skulle gjerne være overdimensjonerte, og de vertikale linjene skulle understrekes. De store formene skulle sannsynligvis skape en følelse hos tilskueren av å være et lite menneske mot den store ideologien og politikken, og få maktmenneskene til å virke større.
 
Olympiastadion sto ferdig til De olympiske sommerlekene i 1936 og var tegnet av arkitekten Werner March. Vi ser tydelig de nazistiske trekkene. For det første sender den runde stadionformen tankene til det antikke Roma og Colosseum, som var forbilder for nazistisk arkitektur. Olympiastadion var også bygd med enorme framtidige nazisamlinger i tankene.
 
Ved inngangen til stadion blir en møtt av to kolossale søyler som en må gå imellom for å komme inn på arenaen. Søylene kalles Maraton-porten. De er firkantet i formen og er bygd i stein. I tråd med den nazistiske arkitekturen skulle de voldsomme dimensjonene gi en følelse av ærefrykt overfor lederen og ideologien. Når en står på plassen ved Maraton-porten, ser en gjennom det enorme stadion, og i enden av en akse står et like enormt klokketårn som speiler formen til de to enorme søylene. Dette klokketårnet skulle fungere som utkikkspost. Ved foten av tårnet sto et minnesmerke over falne tyskere under første verdenskrig, med heroiske beretninger om soldatenes død.
 
Selve ideen om et olympiastadion passer også perfekt inn i den nazistiske ideologien. Ikke bare er De olympiske leker en arv fra antikken. Også ideen om de naturlige menneskekroppene som kjemper mot hverandre, kunne nazistene slutte opp om. Her skulle den ultimate menneskekroppen vises fram, og vinnere skulle kåres. Denne forherligelsen av menneskekroppen ser vi også gjentatte ganger i skulpturform rundt selve Olympiastadion. De største kunstnerne i samtida hadde bidratt med klassiserende skulpturer av muskuløse nakne menn i idrettspositurer.
 
Anlegget ligger like vest for Berlin og blir fremdeles brukt som idrettsarena. Daglig blir det tatt i bruk som Berlin-fotballaget Herthas hjemmebane, men det blir også brukt til store arrangementer. Sist ble det brukt under fotball-VM i 2007 og friidretts-VM i 2009.
 
Hvordan kan vi bruke dette stoffet i undervisningen?
  1. Et av kompetansemålene i læreplanen er at elevene skal kunne drøfte hvordan historie er blitt brukt og brukes i politiske sammenhenger. Gjennomfør en klassediskusjon eller la elevene skrive en drøftende tekst om hvordan arven fra antikken kan bli misbrukt. Blir denne arven brukt på mer positive måter i dag?
  2. Et av kompetansemålene i læreplanen er at elevene skal kunne gi eksempler på hvordan forskjellige uttrykk innenfor musikk, arkitektur eller bildekunst i en tidsperiode kan ses i sammenheng med utviklingen på andre samfunnsområder. Elevene kan se bilder fra Olympiastadion og finne ut hvilke elementer de selv synes passer sammen med den nazistiske ideologien, etter at de har lest kapittel 15 i læreboka i nyere historie.
  3. Diskusjon om propaganda. Elevene ser filmen Olympia av Leni Riefenstahl og studerer bilder av Olympiastadion. Etterfølgende diskusjon: Hvordan kan kunst og arkitektur brukes i propaganda? En kan gjerne også se på andre eksempler på stormannsgalskap i arkitekturen, for eksempel fra Sovjetunionen under Josef Stalin, Irak under Saddam Hussein, det rumenske presidentpalasset og Nord-Korea i dag. 

Kilder:
 
Donath, Matthias. Architecture in Berlin 1933–1945. A guide through Nazi Berlin. Lukas Verlag, 2006.
 
Berliner Unterwelten. Mythos Germania – Schatten und Spuren der Reichshauptstadt. Lehmanns Media, 2008.

« Tilbake