Du er her: Hovedsiden  >  Nyere historie  >  Nyere historie  >  18 (Okkupasjonstid i Norge)   >  Til læreren  >  Undervisningsopplegg  >  Framstillingen av okkupasjonstida i Norge
   
  18. OKKUPASJONSTID I NORGE
 
Arbeidsoppgaver
 
Test deg selv
 
Kart og grafer
 
Portrett
 
Lydbok
 
Til læreren
 

Framstillingen av okkupasjonstida i Norge


Kompetansemål

Elevene skal kunne
  • undersøke hvordan egne forestillinger om fortiden er blitt formet, og diskutere hvilke faktorer som gjør at mennesker kan ha forskjellige oppfatninger om fortiden
  • drøfte hvordan historie er blitt brukt og brukes i politiske sammenhenger

En kan skille mellom:

– fortida slik den en gang var

– det fra fortida som vi har kunnskaper om

– den kunnskapen om fortida som de forskjellige historiebøkene velger å ta med i framstillingen


En bør ta med seg kunnskap om:

Historie som vitenskap

- vitenskapelige metoder

- kildekritikk, dokumentasjon

- kritisk tenkning

- nyansert tenkning

- søking etter ny kunnskap om fortida


Historie som identitet

- erindring og fortellinger

- hvem som har sagt hva

- bruk av fortida

- ofte enten-eller-tenkning


Oppgaver
  • En kan be elevene sammenlikne hele framstillingen av okkupasjonstida i Norge. De kan kanskje enten velge mellom eksisterende verk for videregående skole, eller ta for seg utvalgte verk for videregående skole fra 1950-årene til i dag.
  • En kan ta ut ett eller flere emner i framstillingen av okkupasjonstida i Norge, hentet fra ulike læreverk, og be elevene sammenlikne. Under følger noen utvalgte sitater.
Jakt på forskjeller i lærebøker

«Det gikk ikke å knekke nordmennene. Vi trossa tyskerne og de norske forræderne på alle måter, spredte nyheter utafra som tyskerne ikke ville vi skulle få rede på, nekta skolebarn nazistisk opplæring, laga hemmelige organisasjoner som øvde seg i våpenbruk, og mange andre ting. Til slutt var det bygd opp en motstandsfront som omfatta hele landet …»

Vi ere en nasjon vi med, Aschehoug 1946


«Selv om regjeringen hadde valgt å fortsette krigen mot tyskerne, ble det i de okkuperte områdene raskt inngått samarbeid mellom nordmenn og tyskere. Samarbeidet ble innledet før kampene i Norge var over. Flere tusen nordmenn tok arbeid på tyske anlegg …»

Inn i atomalderen, Cappelen 1989


«Mange som var barn eller ungdommer under krigen, kan fortelle om et sterkt familiesamhold, uten store generasjonsmotsetninger. Det var tunge og vanskelige tider, og familiene måtte holde sammen.»

Underveis 9, Gyldendal 1998


«Okkupasjonshverdagen satte også familieliv og privatmoral under press. Færre enn før giftet seg, og tallet på skilsmisser økte jevnt fra ca. 1100 i 1939 til 2200 i 1946, det høyeste tallet i norsk historie til da. […] Tallet på tyverier økte sterkt, ikke minst blant kvinner.»

Portal, Norge etter 1850, Samlaget 2003

« Tilbake