Du er her: Hovedsiden  >  Nyere historie  >  Nyere historie  >  22 (Vekstkritikk og norsk oljeeventyr)   >  Til læreren  >  Undervisningsopplegg  >  Norge etter 1945 (kapittel 21, 22 og 23)
   
  22. VEKSTKRITIKK OG NORSK OLJEEVENTYR
 
Arbeidsoppgaver
 
Test deg selv
 
Kart og grafer
 
Portrett
 
Lydbok
 
Til læreren
 

Norge etter 1945 (kapittel 21, 22 og 23)


Kompetansemål

Elevene skal kunne
  • gjøre rede for bakgrunnen for de to verdenskrigene og drøfte virkninger disse fikk for Norden og det internasjonale samfunn
  • gjøre rede for noen økonomiske, sosiale, politiske og kulturelle utviklingstrekk i Norge etter 1945
  • gi eksempler på hvordan forskjellige uttrykk innenfor musikk, arkitektur eller bildekunst i en tidsperiode kan ses i sammenheng med utviklingen på andre samfunnsområder
  • gjøre rede for hvordan arbeidsliv og arbeidsdeling mellom kjønnene har endret seg i Norge fra 1800-tallet og fram til i dag
  • gjøre rede for befolkningsutviklingen i et lokalsamfunn over en lengre periode og diskutere hvilke faktorer som har hatt betydning for innbyggernes livssituasjon

Oppgaver:
Denne epoken er kjent for mange elever. De fleste har foreldre og besteforeldre som har opplevd mye av det læreboka forteller om. Det kan være morsomt for elevene å opptre som historikere ved å drive historieforskning på egen hånd, ved å gå til sin egen familie og lage en framstilling av historien på den måten.

For at denne «forskningen» skal bli så fruktbar som mulig, bør elevene ha en del kunnskap om perioden på forhånd, og også om hvordan en arbeider med kilder. En kan for eksempel gå fram slik:

Innledning: Presentasjon av perioden i sin helhet. Lærer og elever finner fram til de viktigste økonomiske, sosiale, politiske og kulturelle kjennetegnene ved perioden. Her er det mye å ta av, og en kan kanskje gjøre som læreboka og dele perioden inn i tre deler: fra 1945 til 1965, fra 1965 til 1980 og fra 1980 til i dag.

Kildearbeid: Videre bør elevene arbeide med kildearbeid. De kan finne stoff om kildearbeid i Arbeidsportal på side 6–16.

Problemstilling: Elevene bør finne en egen problemstilling ut fra det de har lært, og ut fra samtaler med familien sin. Det er viktig at det blir en god problemstilling som gjør det mulig for dem å finne ut noe om familien, men det er også viktig at de setter det de finner, inn i et større bilde.

Eksempler på problemstillinger:
  • Hvordan påvirket funnet av olje og den økonomiske veksten arbeidssituasjonen i familien vår?
  • Var mormors husmortilværelse en konsekvens av hennes eget valg eller av samfunnsstrukturer i Norge i etterkrigstida?
  • Hvorfor flyttet familien vår?
Vurdering: Det bør understrekes at elevene ikke skal vurderes etter hvor oppsiktsvekkende historier familien kan fortelle, men etter kildebruk og forståelse av makrohistorien. For elever med røtter i andre land kan oppgaven heller dekke andre læreplanmål som gjelder andre deler av verden.

Denne oppgaven er inspirert av HIFOs historieskrivingskonkurranse, som arrangeres hvert år. Hvis elevene ønsker det, kan de delta i denne konkurransen.

« Tilbake